Forskere lager sunt laksefôr av forurensende CO2

Et utslipp på 300.000 tonn CO₂ årlig bindes opp i alger. Algene bruker CO₂ som energikilde. Man kan si at algene spiser CO₂.

-Nofimas rolle er at vi lager fôret som inkluderer algene. Vi får algene inn i fôret og lager vekstforsøk med laksen. Fra yngel til slaktevekt. Det er teknisk utfordrende, men resultatene så langt viser at laksen vokser godt på algefôret, og har god helse, sier seniorforsker Sten Siikavuopio, som leder Nofimas rolle i prosjektet.

Målet til ferrosilisiumprodusenten Finnfjord AS er nullutslipp. Og å utnytte all CO₂ anlegget genererer.

Målet om å gjøre karbondioksid (CO₂) om til mat til kiselalger – som igjen blir verdifulle marine oljer i laksefôr, er det UiT – Norges arktiske universitet, SINTEF og Nofima i samarbeid som skal prøve å nå.

Algene er veldig rike på fettsyrer

En av de store utfordringene i oppdrettsnæringen globalt, har vært å skaffe nok marine oljer til laksefôret. Helt nederst i næringskjeden finner forskerne nå de mest lovende nye ingrediensene til fôr for oppdrettsfisk. Deriblant mikroalger. Algene er veldig rike på fettsyrer som DHA og EPA som laksen trenger i sitt kosthold. Dette er marine oljer, som det altså er utfordrende å finne gode kilde tel.

-Mikroalger kan vokse fortere og danne mer av de sunne fettsyrene omega-3 om de avles på. Det gjør dem enda mer interessante som fôringrediens, sier Sten Siikavuopio.

Han mener algeoljen har kvaliteter som gjør at den kan erstatte fiskeolje i fiskefôret.

Forskningsprosjektet AlgOpti fikk i 2021 93,3 millioner kroner fra den økonomiske støtteordningen for ny bærekraftig teknologi og nye grønne løsninger, Grønn Plattform, for å utvikle laksefôr ved hjelp av CO_2. Prosjektet skal også etablere metoder for å dyrke fram nyttige alger i store tanker på opptil 3 millioner liter. Ut av dette er også prosjektet Mikro-fôr – Mikroalger som fôrråvare til laksefisk – født. Prosjektet er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og ledes av SINTEF Ocean.

-Tidligere tester, hvor kiselalger har blitt tilsatt i standard laksefôr, har demonstrert at laksen har hatt god helse hele livssyklusen med slikt fôr. Men maksimum tilsetning av alger i fôr har så langt vært kun tre prosent.  Vi må finne ut hvor mye alger man kan tilsette i fôret, slår Siikavuopio fast.

Hovedårsaken til den lave andelen alger i fôret til nå, har vært stort mengder vann i prosessert algebiomasse, men forbedret teknologi for å skille ut vannet i algebiomassen viser lovende resultater. Forskerne mener derfor at det er viktig å få gjennomføre forsøk med høyere alge-andel i fôret.

-Med det nye fôret vi testet ut nå, har vi kommet opp i en innblanding på opptil 15 prosent alger i fôret. Forsøkene så langt viser at fisken vokser og trives svært godt med høy innblanding av alger i fôret, sier Sten Siikavuopio.

Nitid utviklet resept

Prosessen med å finne systemet som gjør at utslippene av de forurensende stoffene CO₂ og NOx fra ferrosilisiumproduksjonen blir gjort tilgjengelig for algene, er det Finnfjord AS og UiT – Norges arktiske universitet, som har utarbeidet. Samarbeidsprosjektet mellom UiT og Finnfjord går ut på å dyrke alger i store tanker som er plassert på smelteverket.

Sammen med Sintef skal UiT også etablere metoder som gjør det mulig å dyrke ulike typer mikroalger i veldig store tanker.

Algene lever i store kar. Karbondioksidet – røyken – fra ferrosilisiumproduksjonen ledes inn i karene, og algenes fordøyelse gjør den om til verdifull marin olje.

Algebiomassen sendes videre til fôrprodusentene hos Nofima, Skretting og Cargill, som med en nitid utviklet resept – en detaljert oppskrift – utvikler fôret som inneholder algebiomasse.

Hos Flakstadvåg Laks AS på Senja bruker de det spesialutviklede fôret i sin lakseproduksjon. I tillegg til god vekst og god helse, kan forsker og oppdretter konstatere enda en høyst positiv sideeffekt av algefôret:

-Mikroalger i fôret gir også mindre påslag av lakselus. Det er dokumentert, slår Sten Siikavuopio fast.

Tverrfaglighet på sitt beste

Han jobber i avdelingen for produksjonsbiologi i Nofima. Flere av fagmiljøene i instituttet er imidlertid engasjert i forskningsprosjektet:

Det er kolleger ved Nofimas fôrteknologisenter Sten Siikavuopio har jobbet sammen med for å utvikle resepten for fôret. Og kvalitetsforsker Stein Harris Olsen og fiskehelseforsker Elisabeth Ytteborg har ledet jobben med å dokumentere kvaliteten og fiskehelse på fisken som har spist algefôret; er fisken spiselig (svaret er ubetinget ja), er muskelen i laks fôret med CO₂-spisende alger annerledes enn hos annen laks (svaret er nei), og er laksen ved god helse (igjen er svaret ja).

I tillegg er det koblet på i prosjektet en rekke studenter fra UiT som professor Edel Elvevoll har hatt ansvaret med å følge opp.

-Helhetlig og dynamisk er stikkordene her. Tverrfagligheta i Nofima er på sitt aller beste i prosjekter som dette, slår seniorforskeren fast.

Fram til i dag er det kun en bitte liten andel av klodens mange mikroalgearter som er vurdert som potensialt fôr i oppdrettsnæringen.

-Det vil nok bli mer arbeid med å prøve ut flere typer alger og optimalisere prosessene både med av å avle opp algene og bruke den marine oljen i fiskefôret, sier Sten Siikavuopio.

Fakta om Finnfjord AS og forskningsprosjektet

Finnfjord er en av verdens mest energieffektive og miljøvennlige produsent av ferrosilisium – et råmateriale som blant annet brukes i stålindustrien. Målet er å bli verdens første CO₂-frie ferrosilisiumprodusent. 

Finnfjord AS har tre ovner med en produksjonskapasitet på 100 000 tonn ferrosilisium i året.

I 2012 ble det installert et termisk energigjenvinningsanlegg ved Finnfjord AS. En dampturbin produserer 340 GWh elektrisk kraft.

Energigjenvinningsanlegget bidrar til å gjøre Finnfjord AS til en av verdens mest miljøvennlige produsenter av ferrosilisium.

I 2014 inngikk Finnfjord AS et samarbeid med UiT om å bruke alger til å få ned CO₂-utslippet fra bedriften.