Studiestart: Skal bli velkomstuke fremfor fyllefest

Av: Eilif Guldvog Hartvedt, Kifinfo

– En god velkomst er utrolig viktig for trivsel og videre tilhørighet på studiene, sier Martin Kahrs Lie, gruppeleder for læringsmiljøgruppen ved studieavdelingen på Universitetet i Bergen (UiB).

Han er en av personene bak prosjektet «Mangfoldige UiB – ingen utenfor», som har resultert i nye tiltak for å gjøre universitetet mer inkluderende for studentene.

Bakgrunnen er at UiB ønsker en mer mangfoldig studentrekruttering, og at universitetet ønsker å bygge ned barrierer for å delta i høyere utdanning, forteller Lie.

– Vi ønsker å sikre et godt tilbud til et mangfoldig studentmiljø, som gjør at studentene våre kan delta i universitetslivet, helt uavhengig av bakgrunn.

I dag har UiB slått sammen funksjonene for fadder- og mangfoldskoordinator, en løsning som ifølge Lie gir større effekt. Koordinatorene bistår blant annet fadderstyrene med kompetanse, men utvikler også lavterskeltilbud for alle studenter på universitetet.

– Vi så at mange nye studenter deltok i mindre grad på grunn av høyt alkoholfokus under studiestarten. Derfor var dette et naturlig sted å begynne for å gi flere studenter en enklere inngang til studiene, sier han.

Startet med å undersøke tilhørighet

I arbeidet med fakultetets handlingsplan for mangfold, inkludering og likestilling, hyret de inn Forskningsinstituttet NORCE for å gjennomføre en stor undersøkelse blant ansatte og studenter for å kartlegge hvor behovet for tiltak er størst.

– Vi hadde våre antakelser basert blant annet på tidligere studiestartundersøkelser, men NORCE-undersøkelsen bekreftet noe av utviklingen vi har sett. For eksempel at studenter med minoritetsbakgrunn deltar i noe mindre grad i velkomstuken, og i større grad vurderer eller er i fare for å droppe ut av studiet, sier Lie.

– Men jevnt over opplever de aller fleste respondentene høy grad av tilhørighet på UiB.

I studentundersøkelsen oppgir om lag en tredjedel av respondentene at de oppfatter seg som en minoritet i samfunnet. Blant disse vurderer 39 prosent å droppe ut på grunn av lav trivsel, mens tallet er 24 prosent i majoritetsgruppen.

– Vi jobber nå for å senke terskelen for deltakelse i velkomstuken for studenter med minoritetsbakgrunn, sier Lie.

Blant tiltakene som har kommet ut av prosjektet, er språkkafé, skrivestøttetilbud og en egen introduksjonsdag i forkant av velkomstuken. Alt er åpent for alle studenter.

Felles for tiltakene er at målgruppene er studenter som står i fare for å falle utenfor, som studenter med norsk som andrespråk, førstegenerasjonsstudenter eller studenter med funksjonsnedsettelser. Lie forteller at interne evalueringer og tilbakemeldinger viser studentene setter stor pris på tilbudene.

Fra fyll til fellesskap

En viktig del av kulturendringen ved universitetet har vært å justere velkomstuken vekk fra alkohol og fest, over til mer inkluderende aktiviteter. Lie påpeker at mange opplever at mye handler om alkohol under velkomstuken, og at dette er blant årsakene til at noen faller fra.

– Mange forbinder fortsatt «fadderuke» med fyll og fest. Derfor har vi bevisst gått over til å bruke begrepet «velkomstuke» og satt inn tiltak og fellesarrangementer som utekino, fjellturer og alkoholfritt samvær, sier Lie.

Det betyr ikke at universitetet griper inn i arbeidet studentene gjør, men at de jobber med bevisstgjøring gjennom opplæring og støttemidler. Fakulteter og fadderstyrer kan søke om støtte til arrangementer som fremmer inkludering og har lavere terskel for deltakelse, forteller Lie.

– Vi ønsker ikke å moralisere, men å vise med tall og erfaring hvor viktig det er for at alle skal trives. Det gjør det lettere for fadderstyrene å se verdien av mangfold og skape balanse i programmet for studiestarten.

Les hele saken hos Kifinfo