Ny nødhjelpsplan i Gaza er kynisk og ineffektiv

«Den 27. mai, den første ettermiddagen med matdistribusjon i Rafah i Sør-Gaza, ble flere mennesker skutt og såret, samtidig som en utilstrekkelig mengde livsnødvendige forsyninger ble delt ut i en kaotisk situasjon.

Palestinere, som har blitt frarøvet mat, vann og helsehjelp i nesten tre måneder, ble sperret inne mens de ventet på nødhjelp. Dette er en sterk påminnelse om den dehumaniserende behandlingen som israelske myndigheter har utøvd i over 19 måneder.

Denne farlige og hensynsløse tilnærmingen fører til at maten ikke blir delt ut der behovet er størst, men i stedet i områder der israelske styrker velger å samle sivile. Det betyr at de mest sårbare, spesielt eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse, ikke får den maten de desperat trenger.

Å hevde at denne prinsippløse og mislykkede mekanismen er nødvendig for å forhindre omdirigering av bistand, er en falsk påstand. Siden starten av krigen har Leger Uten Grenser behandlet pasienter umiddelbart og direkte når vi har fått inn forsyninger til Gazastripen. Dette initiativet framstår som et kynisk påfunn for å late som om man overholder internasjonal humanitærrett. I praksis brukes nødhjelp som et verktøy for å tvangsflytte mennesker som en del av det som ser ut til å være en bredere strategi for etnisk rensing av Gazastripen – og for å rettferdiggjøre en krig som pågår uten noen form for begrensninger.

Samtidig kveles det humanitære systemet av restriksjonene som er pålagt det. Israelske myndigheter har tillatt kun en liten mengde nødhjelp å slippe inn til Gaza, kun for å stanse den umiddelbart etter at den har krysset grensen. Dermed når ikke livreddende hjelp fram til dem som trenger det mest, blant annet barn, gravide og ammende kvinner.

Å tvinge humanitære organisasjoner til å transportere en så ubetydelig mengde hjelp, når den israelske beleiringen har skapt en situasjon preget av uutholdelig nød og fortvilelse, fører til plyndring. Dette er konsekvensen av et samfunn som er presset til bristepunktet. Hele samfunnsstrukturen er revet i fillebiter av ubarmhjertig krigføring og deprivasjon. Resultatet er flere helt unødvendige dødsfall og skader, og at det er umulig å levere hjelp på en måte som ivaretar innbyggernes verdighet.

Dette er en del av en bredere strategi for å forsterke en ensidig framstilling og påstand om at den eneste måten å levere hjelp på, er å militarisere den. Sammen med tvangsevakueringer og bombeangrep som dreper sivile, kan bruken av nødhjelp som våpen være en forbrytelser mot menneskeheten. Bare en umiddelbar og varig våpenhvile og åpningen av Gazas grenser for humanitær hjelp, inkludert mat, medisinske forsyninger, drivstoff og utstyr, kan lindre denne menneskeskapte katastrofen.»