Kan reinkjøtt få samme status som champagne?

Champagne er eksklusivt og dyrt. Dessuten må den må være produsert i det franske Champagne-distriktet og tilvirket etter strenge regler for å kunne selges som champagne.

På Reinkjøttkonferansen ble det diskutert hvordan reinkjøtt kan utvikles til å bli en beskyttet, eksklusiv og ettertraktet merkevare på samme måte som for eksempel champagne. Reinkjøtt er i tillegg svært sunt, noe som også ble belyst på konferansen.

Fra vidde til bord

Reinkjøtt stammer fra dyr som beiter ute hele året, og som flyttes mellom ulike årstidsbeiter slik at de naturlige beitene utnyttes best mulig. Reinkjøtt produseres på naturens premisser og er dermed svært bærekraftig. Dette gjør reinkjøtt unikt, noe som kan brukes i markedsføringen.

Nina Wærnes Hegdahl fra Stiftelsen Norsk Mat holdt et engasjerende innlegg om betydningen av beskyttede betegnelser for norske matvarer. Hun forklarte de tre ulike typene:

• Beskyttet opprinnelsesbetegnelse
• Beskyttet geografisk betegnelse
• Beskyttet tradisjonelt særpreg

Norge står utenfor EU og har derfor utviklet sitt eget system for beskyttede betegnelser. I dag finnes det totalt 35 godkjente betegnelser i Norge, fordelt på rundt 1500 produsenter. Hver godkjenning sikres i en egen forskrift.

Et konkret eksempel er «Rein fra Jotunheimen», som fikk Beskyttet geografisk betegnelse i 2021. Øystein Opdahl delte erfaringer fra søknadsprosessen, og understreket betydningen dette har hatt for produsentene. Betegnelsen gjelder alle de fire reinlagene i området, og markerer en viktig anerkjennelse av reinens tilknytning til Jotunheimen og den tradisjonelle driften i fjellområdet. Reinkjøtt med denne betegnelsen garanterer at kjøttet er produsert på beite i fjellområdene i Jotunheimen og Filefjell, sier Sissel Olsen som deltok på konferansen for Landbruksdirektoratet.

Formålet med Beskyttede betegnelser er å skape større matmangfold og økt verdiskaping ved å stimulere til regional og lokal matproduksjon. Merkeordningen skal sikre forbrukeren pålitelig informasjon om produktets geografiske tilhørighet, tradisjon og særegne kvaliteter.

I tillegg til å være bærekraftig, er reinkjøtt også svært sunt.

Gode helseeffekter

Reinkjøtt er svært sunt fordi det inneholder lite fett, mye proteiner og reinen beiter i hovedsak på det naturen gir. På konferansen presenterte Magritt Brustad, som er professor ved Institutt for samfunnsmedisin på UiT, forskning som er gjort på reinkjøtt som næringsmiddel. Blant annet viste SAMINOR-undersøkelsen at kvinner i indre strøk av Finnmark hadde lavere forekomst av jernmangel. Dette skyldes mest sannsynlig et kosthold som består av mye reinkjøtt.

Konferansen ble avsluttet med presentasjonen «Fremtiden – unge stemmer», der Aina Haugom Nordfjell fra Rørosrein og Nils Anders Appfjell fra Brurskanken rein delte sine erfaringer, utfordringer og drømmer for framtida i reindrifta. Dette var unge stemmer som både inspirerte og utfordret til videre utvikling og nytenkning.

Aina Haugom Nordfjell formidler livet i reindrifta gjennom sosiale medier, og bruker særlig TikTok for å nå ut til yngre målgrupper. Hun erfarer at det er en god kanal for å skape interesse, og oppfordret også de andre bedriftene til å tenke nytt og være til stede der de unge er.

Det ble også tid til en spørsmålsrunde, ledet av konferansier Ánte Siri. Her kom det tydelig frem at reinkjøtt er i vinden, og begge deltakerne uttrykte optimisme for utviklingen. Samtidig ble det påpekt at eksklusive avtaler og begrenset inngang til dagligvaremarkedet kan gjøre det utfordrende for små aktører å få innpass.

Ainas fremtidsønske er en bærekraftig drift der de fortsatt trives med arbeidet, og at sunt reinkjøtt blir en naturlig del av folks hverdagskost.

Appfjell fremhevet gleden ved å samarbeide med kokker, og hvor lærerikt det er å få innblikk i hva de etterspør i kjøttet.