Kraftproduksjonen i Gausa må ta økt hensyn til storørreten

For å ta vare på verdifullt landskap, natur og friluftsliv i og langs elva, ble Gausa vernet mot videre kraftutbygging i 1980.

Gausa huser en av flere delbestander av storørret som har svært stor verdi og er av nasjonal interesse. Storørreten i Gausa er avhengig av næringsvandring til Mjøsa, et av Norges største og mest verdifulle storørretvassdrag. Når gausaørreten har vokst seg stor i Mjøsa, skal den returnere til Gausa for å gyte. NVE har nå ferdigbehandlet to saker i Gausavassdraget, hvor hensynet til storørreten har vært viktig.

Gir tillatelse til videre kraftproduksjon i Follebu Bruk kraftverk, men på vilkår

I 2019 mottok NVE en anmodning fra flere fiske- og friluftsorganisasjoner om å kalle Follebu Bruk kraftverk inn til konsesjonsbehandling. Follebu Bruk kraftverk er et eldre, konsesjonsfritt kraftverk som produserer om lag 3,5 GWh i året.

NVE mente at kraftverket måtte kalles inn til konsesjonsbehandling, og har i dag gitt konsesjon til videre drift av kraftverket. For at fordelene med fortsatt drift av kraftverket skal være større enn ulempene, stiller NVE vilkår som gjør at miljøverdiene i vassdraget blir bedre ivaretatt.

- NVE har lagt stor vekt på at storørreten i Gausa bør ha fri og tilnærmet uhindret vandringsvei for å komme seg til og fra de viktige gyte- og oppvekstområdene oppstrøms kraftverket, sier Carsten Jensen, seksjonsleder i NVE.

NVE har derfor satt krav om helårig minstevannføring i Gausa forbi Follebu. I tillegg må Follebu Bruk kraftverk etablere en fordypning i elva hvor minstevannføringen slippes, og sikre at fisk ikke kommer inn i inntakskanalen til kraftverket.

Kravet om minstevannføring vil redusere kraftproduksjonen til Follebu Bruk med 0,44 GWh i året, og det vil påløpe kostnader til arrangement for minstevannføring og de funksjonskravene som stilles.

Reviderte vilkår for reguleringen av Raua- og Roppavassdragene

NVE har også gjennomført en vilkårsrevisjon av Hafslund Kraft sine konsesjoner for regulering av Raua- og Roppavassdragene. Disse reguleringene ligger øverst i Gausavassdraget. Raua- og Roppakraftverkene har til sammen en årlig produksjon på om lag 39,7 GWh. Kravene om vilkårsrevisjon ble fremmet av hensyn til fisk og friluftsliv.

Storørreten i Gausa kan vandre helt opp til utløpet av Raua kraftverk. Derfor anbefaler NVE at kraftverket må etablere en omløpsventil og minstevannføring som sikrer vannføring nedstrøms kraftverket. I Hynna anbefaler vi også minstevannføring for å sikre sammenheng mellom Ropptjern og Hornsjøen.

De oppdaterte kravene vil føre til en marginal reduksjon i kraftproduksjonen i Raua- og Roppavassdragene.

Miljømål om god økologisk tilstand

I den regionale vannforvaltningsplanen er det et mål om at Gausa ved Follebu skal få en bedre økologisk tilstand enn i dag. Påvirkningen Follebu Bruk kraftverk har på elva og storørret er en av hovedårsaken til at statusen ikke er der den skal være. Miljømålet skal nås innen 2027.

- Gausa er et verdifullt vassdrag med sterke miljømessige hensyn som må ivaretas. Med de vilkårene som er forutsatt for videre drift i konsesjonen, mener vi at Gausa kan nå miljømålet sitt innen 2027, sier Jensen.