Nedgang i kvotepliktige klimagassutslipp i Norge

Utslipp av klimagasser rapportert til Miljødirektoratet, viser at kvotepliktige utslipp fra industrien gikk ned 0,87 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, sammenlignet med året før. Dette tilsvarer en nedgang på omtrent 4 prosent.

– Jeg er glad for at utslippene går i riktig retning, men vi må gjøre mer. Det nye klimamålet og klimameldingen som regjeringen la frem i vår, skal bidra til at vi holder tempoet oppe.  Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser på en rettferdig og inkluderende måte, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Utslippene går ned, men fortsatt arbeid å gjøre

CO₂-prising er et viktig verktøy for å oppnå kostnadseffektive utslippsreduksjoner der teknologien/løsningene er relativt modne. EUs klimakvotesystem er et markedsbasert prisvirkmiddel som sikrer lik CO₂-pris for europeiske aktører ved å sette et felles tak for den totale mengden CO₂-utslipp fra virksomhetene som er omfattet.

– Klimatiltak i industrien gjør at utslippene går ned, men det er fortsatt arbeid å gjøre for å få ned utslippene. Det er behov for flere virkemidler i tillegg til EUs kvotesystem for å få nødvendig omstilling i industrien, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Ytterligere elektrifisering offshore

Kvotepliktige utslipp fra offshoreinnretninger ble redusert med 4,6 prosent i 2024, sammenlignet med 2023.

Feltene Gullfaks, Snorre og Gina Krog ble elektrifisert i løpet av 2023 og har dermed hatt en ytterligere nedgang i 2024. Troll og Sleipner ble delvis elektrifisert med kraft fra land i henholdsvis april og september 2024.

Heimdal stengte ned aktiviteten på feltet i 2023, og har dermed ikke hatt utslipp i 2024, mens Johan Castberg, som startet opp i år, hadde utslipp i forbindelse med klargjøring av plattformen og boring av brønner i 2024. Åsgard rapporterte lavere utslipp enn i 2023, dette skyldes en periode med stans i 2024.

Nedgang i utslipp i landbasert industri

Fra landbasert industri er de kvotepliktige utslippene redusert med 3,7 prosent, sammenlignet med 2023.

Klimagassutslippene fra treforedlingsindustri ble redusert med 18 prosent sammenlignet med 2023. Noe av reduksjonen skyldes overgang til elektrisitet og biobrensel.

Flere av anleggene har hatt stor nedgang i utslipp som følge av driftsstans. Dette gjelder blant annet metanolfabrikken på Tjeldbergodden, ammoniakkfabrikken til Yara Porsgrunn og sementfabrikken i Brevik. Silisiumfabrikken til Elkem Salten har hatt redusert drift som følge av brann i fabrikken. Leca har midlertidig lagt ned produksjonen ved fabrikken på Rælingen.

Klimagassutslipp fra flere flygninger er inkludert

Klimagassutslipp fra luftfartsaktiviteter i 2024 har gått opp 8,6 prosent fra 2023. Utslipp fra de syv operatørene som Miljødirektoratet er klimakvotemyndighet for var på 1,26 millioner tonn CO₂ i 2024.

Noe av økningen skyldes at virkeområdet for luftfart i klimakvotesystemet ble utvidet i 2024 til å inkludere flygninger til og fra fjerntliggende regioner i EU, som for eksempel Kanariøyene. Utslippene har dermed ikke nødvendigvis økt, men det totale utslippet fra luftfart i kvotesystemet inkluderer nå også klimagassutslipp fra disse flygningene som tidligere har vært unntatt.

Kvotepliktige klimagassutslipp fra luftfart omfatter både innenriksflyvninger og alle flyvinger i EØS-området, og fra EØS til Storbritannia og Sveits. Sas rapporterer sine utslipp til Sverige.

Skipsoperatører rapporterer utslipp for første gang

Fra og med 1. januar 2024 ble deler av maritim transport inkludert i EUs klimakvotesystem. Utslipp av CO₂ fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS, ble omfattet, med enkelte unntak.

Skipsoperatører skal i 2025 for første gang rapportere utslipp og levere inn klimakvoter til oppgjør for den kvotepliktige andelen av utslippene for 2024.

Foreløpig har cirka 50 prosent av skipsoperatørene som administreres av Miljødirektoratet rapportert utslipp. Det arbeides med å få de resterende aktørene til å rapportere utslippene.

Miljødirektoratet er klimakvotemyndighet for både norskregistrerte skipsoperatører og for skipsoperatører utenfor EØS som har hatt første havneanløp i EØS i Norge.

Avfallsforbrenningsanlegg rapporter utslipp  

Avfallsforbrenningsanlegg ble inkludert i klimakvotesystemet fra og med 1. januar 2024. Elleve avfallsanlegg i Norge har nå rapportert for første gang med et klimagassutslipp på 786 873 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Disse anleggene skal i første omgang kun overvåke og rapportere sine utslipp. I 2026 vil EU vurdere om det også skal innføres kvoteplikt for avfallsforbrenning med virkning fra 1. januar 2028.

Klimagassutslipp i EUs klimakvotesystem redusert med 50 prosent siden 2005

Klimagassutslippene i EU ble redusert med 5 prosent i 2024, sammenlignet med året før. Utslippene i EUs klimakvotesystem er nå redusert med cirka 50 prosent, sammenlignet med utslippene i 2005. I kraftsektoren har det vært en reduksjon i utslipp på 12 prosent sammenlignet med i fjor på grunn av overgang fra bruk av kull og gass, til bruk av elektrisitet fra sol og vind. Utslipp fra landbasert industri har holdt seg relativt stabilt, det er imidlertid forskjeller mellom sektorene. Utslipp fra kunstgjødselsektoren gikk for eksempel opp, mens utslipp fra sementsektoren gikk ned, på grunn av endringer i produksjonsvolumer.

Utslipp fra luftfart har økt med 15 prosent sammenlignet med i fjor, også delvis på grunn av utvidet geografisk virkeområde.

Under EUs klimakvotesystem er Norge en del av et felleseuropeisk mål. Målet er at utslippene i EUs klimakvotesystem skal være 62 prosent lavere i 2030 enn i 2005. Norske kvotepliktige virksomheter må enten kutte egne utslipp eller kjøpe klimakvoter.

Faktaboks: Om EUs klimakvotesystem for energiproduksjon, industri, luftfart og maritim transport

• Hensikten med EUs klimakvotesystem (EU ETS) for energiproduksjon, industri, luftfart og maritim transport, er å redusere utslippene fra sektorene gjennom prising av CO₂-utslipp for europeiske aktører. Pris er ett av flere virkemidler som sammen skal sikre at utslippsmålet for ETS-pilaren nås.
• Det utstedes én klimakvote for hvert tonn CO₂-ekvivalenter som lovlig kan slippes ut.
• Alle operatørene som er omfattet, må overvåke og rapportere utslipp, men ikke alle må levere kvoter for utslippene (såkalt kvoteplikt).

• Operatører med kvoteplikt, altså de som er omfattet av klimakvotesystemet, må hvert år levere inn klimakvoter for de rapporterte kvotepliktige utslippene.

• For skipsoperatører vil kvoteplikten fases inn. For rapporteringsåret 2024 skal det leveres inn kvoter for 40 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippet. Andelen vil øke til 70 prosent for 2025 og 100 prosent fra og med 2026.
• I utvalgte sektorer kan anleggs- og luftfartøysoperatører søke om å få klimakvoter gratis. Kvoter som ikke tildeles gratis, må kjøpes i markedet, slik at utslippene blir dekket.
• Gjennomsnittprisen på én klimakvote i 2024 var på omtrent 65 euro, som tilsvarer rundt 750 kroner.

Faktaboks: Om foreløpige tall for norske klimagassutslipp i EUs klimakvotesystem i 2024

• Rundt 160 anleggs- og luftfarttøysoperatører som er omfattet av EUs klimakvotesystem rapporterte sine klimagassutslipp til Miljødirektoratet.
• De kvotepliktige utslippene fra industrianlegg var på totalt 20,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette er en reduksjon på ca. 0,87 millioner tonn CO₂-ekvivalenter sammenlignet med 2023.
• Kvotepliktige utslipp fra luftfartøysoperatører som rapporterer til Norge var totalt 1,26 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.  
• Rapporterte utslipp fra avfallsforbrenningsanleggene var 0,79 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
• Rapportene er verifisert av en uavhengig tredjepart, og må kontrolleres av Miljødirektoratet.