Mange pasienter kan følges opp med færre kontroller

Professor Nina Østerås ledet den randomiserte, kontrollerte studien ved Diakonhjemmet sykehus. Mange pasienter med kronisk sykdom kalles regelmessig inn til spesialisthelsetjenesten for oppfølging. Østerås forklarer at digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging blir stadig mer brukt i helsetjenestene.

Dette er den første studien som systematisk undersøker hvordan en digital og en pasientstyrt modell fungerer for pasientene og helsepersonell.

– Mange innfører nye, digitale oppfølgingsmodeller uten først å undersøke effekten av disse. Vi ønsket å finne ut om to nye oppfølgingsmodeller var like gode til å kontrollere sykdommen sammenlignet med at pasientene ble regelmessig kalt inn til timer på sykehuset, styrt av en kalender, forklarer Østerås.

Studien er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet, Annals of The Rheumatic Diseases, https://ard.eular.org/article/S0003-4967(25)00908-2/fulltext

Nye modeller for oppfølging var like bra for pasientene

I alt 243 pasienter, med den revmatiske sykdommen aksial spondyloartritt, deltok i studien i perioden 2021 til 2023. De aller fleste var i jobb, og sykdommen var i fredelig fase da studien startet. Pasientene ble tilfeldig fordelt til å få oppfølging enten digitalt, etter eget behov eller ved faste, regelmessige kontroller.

– Etter 18 måneder var resultatene like i alle tre gruppene når det gjaldt behandlingseffekt og pasientsikkerhet, forteller Østerås.

Økt fleksibilitet og sparte ressurser

I gruppen med digital hjemmeoppfølging, ble behovet for oppfølging vurdert ut fra pasientenes månedlige rapportering om plager fra sykdommen, via en app. Hvis rapportene antydet økt sykdomsaktivitet, tok sykepleier kontakt for nærmere vurdering.

Pasientene i gruppen med pasientstyrt oppfølging hadde ingen fast oppsatte kontrolltimer, men ble bedt om å ta kontakt med sykepleier ved forverring av sykdommen. De ble tilbudt snarlig legetime hvis de ønsket det. 

Gruppen med tradisjonell, regelmessig oppfølging fikk innkalling til time, med oppmøte på sykehuset, hver sjette måned.

Pasientene med pasientstyrt oppfølging hadde minst oppfølging av helsepersonell i studien. Det vil si at de hadde lite behov for kontrolltimer og hadde færrest telefonsamtaler med helsepersonell.

Gruppen med digital hjemmeoppfølging hadde også lite behov for kontrolltimer, sammenlignet med dem med vanlig, regelmessige kontrolltimer. Det var flest korte telefonsamtaler i den digitale gruppen, som følge av at helsepersonell tok kontakt på bakgrunn av pasientenes egne rapporter i appen.

Nina Østerås forteller at studien viste at nye strategier for oppfølging kan spare pasientene for tid og ressurser. Det kan også frigjøre tid for helsepersonell, til andre pasienter. De nye modellene kan derfor være gode alternativer for å følge opp personer med kronisk sykdom.

Hun understreker at digital hjemmeoppfølging vil kreve endringer i hvordan helsepersonell jobber. Stabil og brukervennlig teknologi er også viktig for å få en digital oppfølging til å fungere. – I tillegg bør det finnes økonomiske incentiver, slik at sykehusene prioriterer å investere i programvare for å kunne tilby digital hjemmeoppfølging, sier Østerås.

Fornøyde pasienter

Pasientene var fornøyde med oppfølgingen de fikk, uansett hvilken av de tre modellene de fulgte.

Forsker og overlege i revmatologi, Inger Jorid Berg møter mange av disse pasientene i behandling på sykehuset. – Studien ga oss viktig kunnskap for å kunne møte pasientene med mer fleksible, persontilpassede og effektive modeller for å følge opp deres kroniske sykdom, understreker hun.

Studien viste også at mange pasienter med aksial spondyloartritt kan styre sin egen oppfølging. – Da er det viktig å være organisert slik at pasientene får snarlig time dersom sykdommen forverres. Slik er det allerede på vår poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus, sier dr. Berg.

Både digital og pasientstyrt oppfølging fungerer fint når sykdommen er fredelig

Postdoktor-stipendiat Christine Hillestad Hestevik har dybdeintervjuet 18 av pasientene som deltok i studien.

– Pasientene fortalte at begge modellene for oppfølging var tilfredsstillende når sykdomstilstanden deres var godt kontrollert, oppsummerer hun.

Intervjuene avdekket også at pasientene var motiverte til sjeldnere oppfølging grunnet begrensede ressurser i helsevesenet. De begrunnet det med ønsket om å frigjøre ressurser til andre pasienter.

Pasientene verdsatte også at de nye modellene reduserte behovet for å ta fri fra jobben og lot dem flytte fokus bort fra sykdommen.

Noen satte også pris på muligheten til å ta større del av ansvaret for egen oppfølging.

– Noen var også skeptiske til teknologiens raske fremskritt og foretrakk ansikt-til-ansikt møter for emosjonell støtte og trygghet i oppfølgingen, forteller Hestvik.

I intervjuene kom det også frem at tekniske utfordringer og mangel på tillit til teknologien var viktige barrierer mot digital hjemmeoppfølging.

Pasienter var positive til digital hjemmeoppfølging

Emil Eirik Kvernberg Thomassen har vært doktorgradsstipendiat i studien. Han har undersøkt pasienters holdning til å regelmessig rapportere digitalt hjemmefra.

– De fleste pasientene var positive til å teste digital hjemmeoppfølging. De fulgte godt opp den regelmessige rapporteringen hjemmefra, i hele perioden på 18 måneder, forteller Thomassen.

Han legger til at de så en liten tendens til at alder, utdanningsnivå, helsekompetanse, fysisk funksjon og arbeidsstatus påvirket hvor positive de var til å prøve digital hjemmeoppfølging. Disse faktorene spilte imidlertid ingen rolle i forhold til hvor godt de fulgte opp å rapportere i appen.

Finansiering og videre forskning

Studien er finansiert av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF og Norges forskningsråd. Forskerne vil nå koble resultatene i studien til data fra nasjonale registre på helsetjenesteforbruk for videre helseøkonomiske analyser.

Faktaboks:

ReMonit er en kortversjon av det fulle navnet på studien: Remote monitoring of axial spondyloarthritis in specialist healthcare services

Aksial spondyloartritt er en kronisk, revmatisk sykdom med betennelse i bekkenledd og rygg, som gir stivhet og smerter i nedre del av ryggen. Smerter og stivhet lindres ofte ved fysisk aktivitet. Sykdommen kan gi betennelser i andre ledd og sener, samt øyebetennelse, tarmsykdom og psoriasis. Aksial spondyloartritt oppstår i tidlig voksenalder, oftest før 45 års alder. En del pasienter behandles med immundempende legemidler som effektivt reduserer smerter og stivhet.

Les mer om ReMonit studien her: https://remedy-senter.no/project/remonit?highlight=WyJyZW1vbml0Il0=

Les publikasjonene:

Lenke til hovedstudien: https://ard.eular.org/article/S0003-4967(25)00908-2/fulltext

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39164589/

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40153780/

For mer informasjon, kontakt:
Nina Østerås, professor i fysioterapi
Leder av Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon (EHI)/
REMEDY - Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer / Diakonhjemmet sykehus

E-post: mailto:nina.osteras@diakonsyk.no
Mobil +47 920 86 465