Idrettsanlegg – de nye møteplassene!

Idrettsanlegg er mer enn bygg og baner. De er våre moderne samfunnshus – steder for fellesskap, idrettsaktivitet, mestring og livslang idrettsglede. Idrettslagene er de største – og kanskje viktigste – fellesskapene for barn og unge. De skaper samhold, felles opplevelser og tryggere lokalmiljøer. Anlegg legger grunnlaget for vennskap, idrett og fysisk aktivitet livet ut. Idrettslagene og idrettsanleggene er selve hjertet i mange lokalsamfunn.

Norsk idrett bidrar til å utvikle en aktiv identitet, forebygge utenforskap og fremme psykisk og fysisk helse. For å realisere dette, må det finnes anlegg som er åpne, inviterende og inkluderende møteplasser til idrett, lek, læring, lavterskelaktivitet og mangfoldig bruk – hele livet. Skal vi lykkes med å skape gode samfunn trenger vi flere steder å møtes på tvers av alder, kjønn og sosial status.

Vi trenger flere idrettsanlegg. Vi trenger anlegg som er utviklet etter idrettens behov, i tråd med prinsippene for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft og som er tilgjengelige for idretten hele året. Vi trenger anlegg hvor vi kan møtes på tvers av kjønn og generasjoner – anlegg som styrker fellesskapene lokalt. Det må bygges både nasjonale, regionale og lokale anlegg – inkludert spesialanlegg for paraidrett – som dekker ulike behov og idrettslige nivåer.

Staten må ta ansvar for ivaretakelse og oppgradering av eksisterende anlegg, spesielt når nye offentlige miljøkrav fører til vesentlig økte kostnader, som ved omstilling bort fra gummigranulat på kunstgressbaner, eller behandling av blyforurensning på skytebaner.

Norsk idrett trenger et nytt toppidrettssenter. Det er ikke bare viktig for eliteidretten – det er et nasjonalt samlingspunkt og et fyrtårn som knytter hele Idretts-Norge sammen. Dagens toppidrettssenter har nådd pensjonsalder. Et nytt senter vil være en investering i kompetanse, fellesskap, mestring og glede. Ikke minst er det en investering i drømmene til dagens, og morgendagens utøvere uavhengig av funksjonsnivå.

I dag bygges det færre idrettsanlegg enn før. Trenden er nedadgående. Ikke på ti år er det investert så lite i anleggsbygging som i 2024. For å akselerere byggingen ber vi:

• Staten stimulere til økt anleggsbygging:
  • Styrke samarbeidet mellom private og offentlige aktører.
  • Full og rettighetsfestet momskompensasjon.
  • Redusere idrettslagenes kostnader til mellomfinansiering.
  • Gi idrettslagene samme finansieringsmuligheter som kommunene ved bygging av anlegg.
  • Øke tilskuddssatsene til anlegg i spillemiddelordningen.
• Staten bidra til bygging av et nytt toppidrettssenter.
• Staten må finansiere konsekvensene av offentlige miljøkrav som fører til vesentlig økte kostnader for idretten.
• Staten vurdere mulighetene for å bygge og ruste opp beredskapsbygg som idrettslagene kan benytte til aktivitet.
• Om at offentlige anlegg og skoler må være gratis for idretten, og at idrettslagseide anlegg må kompenseres for bruk.
• Idretter som har offentlig infrastruktur som veier og gater som idrettsanlegg, får kompensert for økte kostnader til offentlige etater som politi.
• Kommunene om å bygge flere anlegg og staten om å styrke den kommunale økonomien.
• Kommunene om å samarbeide med idrettsrådene i anleggspolitiske spørsmål, og i arbeidet med kommune- og arealplaner.