Nå starter høysesongen for dumping av familiens dyr

Dyrevelferdsmeldingen som ble vedtatt av Stortinget rett før påske, går for obligatorisk ID-merking av hund, men ingen andre familiedyr.

– Om Norge har en ambisjon om ha dyrevelferd i verdensklasse, må man få på plass ID-merking slik at eier kan ansvarliggjøres og myndighetene får bedre kontroll med helsen og velferden til familiedyr, sier Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge.

Årets «dumpingsesong» startet ved påsketider og fortsetter inn i sommerferien. Katt og kanin er de artene som dumpes oftest, men hunder, mindre pattedyr og reptiler blir også forlatt av sine eiere. Flere av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger melder allerede om økt behov for fosterhjem for hjemløse dyr. Mørketallene er store, og det er mange dyr som ikke får hjelp.

Frivillighet avlaster Mattilsynet

Dyrebeskyttelsen Norge mener de to mest effektive tiltakene mot dumping av katt og kanin, er lovpålagt ID-merking og kastrering. I motsetning til andre europeiske land som England, Spania og Sverige, unnlater Stortinget å innføre lovpålagt ID-merking av katt. Dette er stikk i strid med anbefalinger fra både Veterinærinstituttet og Veterinærforeningen.

I Norge er velferden til dumpede og forlatte dyr i stor grad satt bort til frivilligheten, men det er verdt å merke seg at Mattilsynet skal dekke nødhjelp til eierløse dyr. Det betyr at om man finner et eierløst dyr som trenger hjelp skal man ta det med til veterinær slik at veterinæren kan undersøke om dyret har ID-chip.

Om dyret er merket, kan eier kontaktes. Om dyret ikke er merket, skal Mattilsynet dekke nødhjelp etter gjeldende satser. Når Mattilsynets sparsomme budsjett til hvert dyr er brukt opp, bistår Dyrebeskyttelsen Norges frivillige i mange tilfeller, med hjelp til veterinærkostnader og overtar dyret slik at det reddes.

– Det er viktig for oss at denne statlige ordningen blir brukt slik at staten får «kjenne på kroppen» hva det koster samfunnet at dyr ikke er merket, sier Roaldset.

Nesten 5000 dyr ID-merket

Dyrebeskyttelsen Norge har opptil 3000 frivillige i organisasjonens 25 lokalavdelinger landet rundt. Det er frivillige som står for det praktiske dyrevernarbeidet ved å ta inn dyr i hjelpeløs tilstand, gi dem veterinærbehandling og finne nye hjem til dyrene.

Det er også frivilligheten som samler inn penger for at alle dyr som blir tatt inn skal få nødvendig veterinærhjelp.

Totale kostnader for veterinærtjenester og medisiner til dyrene var i 2024 på 20 226 801 kroner. Frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge reddet totalt 4689 dyr i 2024.

Totalt 4876 dyr ble ID-merket gjennom Dyrebeskyttelsen Norge, ifølge DyreID.

Finner du et dyr i hjelpeløs tilstand, har du plikt til å hjelpe. Ta med dyret til veterinær. Om dyret er uhåndterlig, kontakt kommunen, Mattilsynet eller en av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Ved trafikkuhell eller akutt fare for liv, ring politiet.