Sosiale medier fjerner færre falske kontoer i Norge

– Manglende rapportering gjør at offentligheten får et svært mangelfullt innblikk i hvordan de globale plattformene håndterer innhold som kan påvirke den offentlige debatten i Norge, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.  

Som en oppfølging av EUs bransjenorm mot desinformasjon, skal de selskapene som har sluttet seg til normen, rapportere om ulike tiltak for å motvirke desinformasjon. Bransjenormen er utviklet i samarbeid mellom selskapene, Europakommisjonen og europeiske mediemyndigheter. Tilslutning er frivillig, men henger sammen med sosiale mediers forpliktelser i EU-forordningen om digitale tjenester (Digital Sevices Act; DSA) til å motvirke risikoer ved desinformasjon. 

Medietilsynet har gjennomgått rapporteringen fra Facebook, Instagram, YouTube, LinkedIn og TikTok for andre halvår 2024.  

TikTok fjernet færre kontoer i Norge andre halvår i fjor 

Tallene for falske kontoer viser store variasjoner. TikTok fjernet knappe 93.000 falske norske kontoer andre halvår i 2024, en kraftig nedgang, fra over 300 000 i første halvår. Det er tilsvarende nedgang for de største sosiale medieplattformene i de 30 EØS-landene, fra 101 millioner falske kontoer til 32 millioner på ett år.. Dette til tross for at 2024 var et viktig valgår i Europa.  

– Nedgangen er uventet, og kan ha sammenheng med høy grad av moderering i 2023 som en beredskap før valgene. Det kan ha vært mindre moderering fra plattformenes side i fjor, sier Velsand.  

Rapporten for andre halvår i 2024 viser også at plattformene fjernet færre innlegg i EU- og EØS-området på grunn av brudd på retningslinjene om desinformasjon. Meta fjernet færre politiske annonser og annonser med desinformasjon i EU. TikTok merket kun 1500 innlegg i Norge som «ikke-verifisert» i andre halvår 2024, en halvering på et halvt år, og fjernet knappe 1 800 desinformasjonsinnlegg. LinkedIn og YouTube har trukket seg fra forpliktelsen om å rapportere fakta-merking av sitt innhold, mens Meta fortsatt ikke oppgir tall for det norske markedet. 

 – Medietilsynet er skuffet over at Meta ikke rapporterer om forhold i Norge, til tross for at Facebook er den mest brukte tjenesten i sosiale medier her i landet. Vi gjentar derfor oppfordringen til Meta om å være åpne om hva de gjør for å motvirke desinformasjon på sine plattformer i Norge, sier Velsand.  

Samlet bilde av plattformenes rapportering 

På Medietilsynets nettsider vises en oversikt over de globale plattformenes halvårige egenrapportering knyttet til bransjenormen mot desinformasjon fra og med første halvår 2023. Oversikten gir et samlet bilde av plattformenes rapportering når det gjelder omfanget av falske brukere, desinformasjonsinnlegg som er fjernet, samt innhold og annonser som er fakta-merket.    

– Selv om bransjenormen er frivillig, og tallene ikke kan verifiseres av Medietilsynet, gir rapportene et nyttig innblikk i plattformenes moderering og risikoforebyggende tiltak over tid, sier Mari Velsand. 

Fakta om bransjenormen mot desinformasjon 

• Formålet med bransjenormen mot desinformasjon er å motvirke risikoer ved desinformasjon. I 2025 knyttes bransjenormen tettere sammen med EU-regelverket forordningen for digitale tjenester (DSA), som gir sosiale medier plikt til å motvirke negative effekter for offentlige samtalen og valg.  
• Av de største sosiale medieplattformene har Facebook, Instagram, TikTok, YouTube og LinkedIn sluttet seg til bransjenormen, mens X trakk seg i 2023.  
• Vurderinger av plattformenes etterlevelse av bransjenormen er tilgjengelig på Medietilsynets nettsider: https://www.medietilsynet.no/regelverk/internasjonale-reguleringer-for-digitale-tjenester/bransjenormen-mot-desinformasjon/ En visualisering av sosiale mediers rapporterte tall over tid er tilgjengelig her: https://www.medietilsynet.no/fakta/bransjenorm-desinformasjon/bransjenorm-desinfo-tall/