Inge Bremnes i Betong

Inge Bremnes forteller at han lenge var redd for å vise «Betong» fram fordi han følte den var for ærlig. Men også positiv.

«Det er meget uvant. Jeg har skrevet mye triste og grublete låter før, men jeg tror jeg vokser på å eksperimentere utafor komfortsona ved å skrive om hyggelige ting også.»

I tillegg har han begynt å produsere selv. Noe som også er uvant.

«Jeg har alltid likt å lene meg på noen andre der fordi jeg føler at jeg ikke vet hva jeg driver med. Det har vært en barriere for meg når det kommer til å tørre å prøve å gjøre ting selv. Men kanskje har det å bli foreldre gjort meg flinkere til å gi litt mer faen, til å stupe uti det og fokusere mindre på det jeg føler at jeg ikke kan, men heller på hva jeg kan og liker så godt jeg kan. Og så gjør jeg det så enkelt som mulig med minst mulig tjafs.»

Uten «tjafs» kommer tekst og melodi i enda større grad i fokus. Det som ikke er der, bidrar på et vis også.

«Jeg tenker at jeg kanskje kan bruke manglende ekspertise til min fordel og lage et eget uttrykk ut av det. På Betong ville jeg bygge et lydbilde som låter organisk og uperfekt, og foruten litt elgitarkrydder fra Eirik Hansen har jeg spilt alt selv.»

Og han har med overlegg ikke benyttet seg av muligheten til å fikse for mye på ting.

«Er det noe vi mennesker er rimelig gode på så er det å gjøre feil. Og det har jeg litt lyst til å dyrke. Jeg ville at det skulle flyte litt, låte levende og uperfekt. Jeg har brukt det jeg har hatt for hånden og lekt meg fram til noe jeg liker, og bevisst latt være å bruke de lett tilgjengelige mulighetene for autotune, flex time og sånt som gjør ting perfekt, rent og tight.»

Når han sier han har brukt det han har hatt for hånden så er det riktig så bokstavelig.

«Basstromma er brystkassa mi. Det gir en dyp klang jeg hadde lyst til å teste, så dette er rett og slett meg som slår meg på brystet i ca tre og et halvt minutt. Jeg liker både lyden og metaforen. Skarptromma er en blanding av fingre som trommer på gitaren, og noen nøtter i en boks og knekkebrød som knekker. Og litt annet jeg hadde liggende i studio den dagen.»

Gitaren han har brukt på «Betong», og flere nye innspilte låter, har også en historie.

«Jeg kjøpte en 70 år gammel gitar på finn.no for en femhundrelapp. Den var skitten og full av malingsflekker etter å ha stått i en garasje siden tusenårsskiftet, om ikke lengre. Den er laget på Instrumentfabrikken PAG i Østfold som også laget sko og vesker.  Den er skranglete og sur som et uvær, men veldig stemningsfull.»

Med «Betong» har Inge laget en låt om motsetninger og det å finne balansen. Om hvordan et smil fra et fornøyd barn har mirakuløs effekt på en utmattet småbarns-forelder, og kontrasten i det å nyte sitt eget liv, samtidig som man ser og forstår hvor urettferdig verden er. Og at man prøver å hjelpe til med det man kan.

Noen ganger er det en låt som er både solid og skjør på én og samme gang.
«Betong» av og med Inge Bremnes er ute fredag 6. juni.

Artist og låtskriver Inge Bremnes (1991) fra Bremnes i Kvæfjord kommune har gitt ut fire kritikerroste album; «Mellomspill», «Har det no å si», «Skadedyr/Vanedyr» og «Aldri lært å danse». I 2023 ga han ut den gullsertifiserte singelen «Mot lys», skrevet spesielt for julekalenderserien Snøfall 2. Inge er kjent for sitt personlige uttrykk i tekst og musikk, sin særpregede stemme, samt hvordan han balanserer sin hang mot det melankolske i musikken med utsøkt humor og timing i sine liveshow.