Flertallet av eldre kan tenke seg å være aktive i idrettslag

En ny nasjonal undersøkelse gjennomført av Norstat for Viken idrettskrets viser at hele 59 prosent av personer over 60 år enten ønsker eller kan tenke seg å delta i fysisk aktivitet gjennom et idrettslag – dersom tilbudet er relevant, tilgjengelig og tilpasset deres behov.

– Dette viser at norsk idrett har et stort og uforløst potensial i møte med den demografiske omstillingen vi står i. Mange eldre ønsker mer fysisk aktivitet, og idrettslagene kan bli en nøkkelaktør for bevegelsesglede og fellesskap hele livet, sier Hilde Stokke, nestleder i Viken idrettskrets og leder av folkehelseutvalget.

Les hele rapporten her

Les også her: Nettsaken til Viken idrettskrets

Aktive – og motiverte

Undersøkelsen omfatter 1013 respondenter 60 år og eldre fra hele landet. Den viser at:

• 82 prosent er fysisk aktive minst to ganger i uken
• 47 prosent ønsker å være aktive fire ganger i uken eller mer
• 59 prosent er åpne for å være aktive i idrettslag, gitt at tilbudet er tilpasset
• Viktigste motivasjonsfaktorer er lokasjon, tilpasning og sosialt fellesskap
  
  

Samtidig oppgir mange eldre at de møter barrierer som helseplager, mangel på lokale tilbud og lav motivasjon.

– Eldre er ikke en ensartet gruppe. Noen jogger og trener styrke, andre trenger hjelp til å komme seg ut. Felles for mange er ønsket om meningsfull aktivitet og sosial tilhørighet, sier Stokke.

Idretten som forebyggingsaktør

I Stortinget diskuteres nå en nasjonal forebyggingsreform. Viken idrettskrets mener det er avgjørende at idretten får en naturlig plass i dette arbeidet.

– Politikerne snakker om en forebyggingsreform. Vi mener at idretten bør være en del av løsningen. Det vil være flere personer over 65 enn under 20 år innen kort tid, og helsesektoren står overfor en varslet bemanningskrise. Da må vi alle tenke smartere, sier Stokke.

Hun viser til at kun 3 prosent av helsebudsjettet i dag går til forebygging – mot 6 prosent i EU. Samtidig har Helsedirektoratet utviklet en kalkulator som dokumenterer hvor store gevinster samfunnet kan hente gjennom fysisk aktivitet.

– Idrettslag har allerede det som trengs: lokal tilstedeværelse, kompetanse, frivillighet og fellesskap. Dette handler ikke om å pålegge idrettslag nye oppgaver – det er en mulighet for dem som vil. Men det må skje med friske midler fra helsebudsjettene, ikke på bekostning av barn og unge, understreker Stokke.

Eldre som ressurs i idretten

Viken idrettskrets har gjennomført dialogmøter med både idrettsråd og idrettslag. Der er responsen tydelig:

– De som “har skoa på” støtter denne satsingen, så lenge det følger finansiering med. Mange eldre har lang erfaring fra idretten og ønsker å bidra som trenere, arrangører og frivillige. Dette styrker lokalmiljøene og frivilligheten, sier Stokke.

Gjennom prosjektet Aktive lokalsamfunn 60+ har kommunene Asker og Drammen allerede bevilget midler til aktivitetstilbud for eldre i regi av idrettslag. Det er et eksempel på hvordan samarbeid mellom kommuner og frivilligheten kan bidra til både helse, sosial tilhørighet og bærekraftige lokalsamfunn.

En mulighet – ikke en plikt

– Idretten kan og bør bidra mer til forebyggende helsearbeid. Men det må skje på idrettens egne premisser. Dette er ikke snakk om å omgjøre idretten til helsetjeneste – det er snakk om å frigjøre potensialet som ligger i idrettslagene, sier Hilde Stokke.

Viken idrettskrets samarbeider med Folkehelseforeningen og flere kommuner for å fremme fysisk aktivitet og fellesskap i eldre år. De håper nå at rapporten gir ny innsikt til politikere, folkehelsemyndigheter og idrettsorganisasjoner nasjonalt.