Kulturarven skal være for alle

– Universell utforming er bra for alle, slår assisterande riksantikvar Audun Skeidsvoll fast.  
– Kulturarven skal være for alle, og derfor har vi laget en ny veileder som skal gjøre det enklere å tilpasse verna bygningar og anlegg.  

Veilederen skal være til hjelp for eiere og myndigheter, og er utarbeidet sammen med blant annet Statsbygg, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Fortidsminneforeningen, Kulturdirektoratet og Akershus fylkeskommune . Til veilederen er det laget gode eksempler til inspirasjon, som viser hvordan det er mulig å få til universell utforming på fredede eller vernede bygninger.  

Les veilederen her. 

Se gode eksempler på universell utfoming av kulturminner her.

– For samfunnet har universell utforming og tilgjengelighet for kulturminner og kulturmiljø svært mye å si – universell utforming handler om selvstendighet i hverdagen for alle, sier Skeidsvoll.  

– Universell utforming handler både om å møte spesifikke behov og å skape løsinger som er gode for alle.  

Samtidig, i fredede anlegg er det ikke alltid mulig å tilfredsstille alle krav til universell utforming etter plan- og bygningslova og teknisk forskrift. En løsning som blir opplevd som god et sted, kan gi uheldige konsekvenser et annet sted. 
 
- Derfor er det viktig med både samarbeid med flere parter og skreddersøm til det aktuelle anlegget, sier Skeidsvoll. - Gode eksempler på universell utforming har vi over hele landet, men vi trenger flere, fordi behovet er reelt.  
 
Som eksempel har de fredede bygningene Edvard Munch videregåande i Oslo, NBMU, Haugesund Folkebibliotek, Rådhuset i Sortland, Kongsvoll fjellstue og fartøyet Hestmanden fått til gode løsninger.   

Gode råd om prosess  

Veilederen gir råd som kan bidra til en god prosess for å planlegge tiltak.  

– Med en grundig og inkluderende prosess med relevante parter, vil det i de aller fleste tilfeller være mulig å få til gode løsninger som både forbedrer tilgjengelighet og tar vare på de kulturhistoriske verdiene.  

Prosessen handler om å sette mål, kartlegge både kulturminnet og behovet for tilpasning, og gjøre forventninger og ønsker fra både eiere og brukere tydelig, slik at behovene kan bli realitetsvurdert.  

– Som kulturminnemyndighet har vi ansvar for å legge særlig vekt på tiltak som har vesentlig betydning for samfunnet. Dette gjelder i høyeste grad universell utforming, sier Skeidsvoll. 

Det er nødvendig å vurdere tiltak for blant annet nedsatt bevegelsesfunksjon, hørsel eller nedsatt syn og orienteringsevne.  

Eksempler på tilpasning kan være trinnfrie adkomst, heiser og ramper, kontraster i farger og materiale, eller teleslynge som kan forbedre lydkvaliteten ved samtaler. Videre kan strategisk belysning tydeliggjøre visuell kommunikasjon, for eksempel viktig skilting. Informasjon bør være tilgjengelig både skriftlig og visuelt, og brannalarmsystem bør være både synlige og hørbare for alle.