Forskere avdekker nye kreftformer hos de første oljearbeiderne

Tekst: Simon Gramvik, frilanser/Kildens nyhetsmagasin

– Kreft er noe som utvikler seg langsomt, og det er ikke som med akutte skader der man raskt ser årsak og effekt, sier forsker ved Kreftregisteret Nita Kaupang Shala.

Hun har skrevet doktorgrad om forekomst av kreft blant de første generasjonene av norske, mannlige offshorearbeidere – de såkalte oljepionerene. På 60-, 70- og 80-tallet jobbet mange uten verneutstyr og ble utsatt for farlige stoffer som benzen og asbest. 

Flere har senere fått alvorlige helseskader.

Benzen kan gi blærekreft

Likevel har langtidsvirkningene av slik eksponering vært lite kartlagt for enkelte kreftformer. Tidligere studier har antydet at offshorearbeidere har økt risiko for blod- og lymfekreft, og enkelte undersøkelser har pekt på høyere forekomst av hudkreft i denne gruppen. De siste årene har flere studier ved Kreftregisteret vist etablerte, men også nye mulige årsakssammenhenger mellom eksponering offshore og risiko for kreft. 

Shalas forskning peker på to nye sammenhenger: Langvarig kontakt med benzen – en kjemisk forbindelse i råolje som pustes inn på arbeidsplassen – kan øke risikoen for blærekreft. 

– Dette er første gang vi ser en så tydelig sammenheng mellom benzen og blærekreft i en slik kohort, med justering for både røyking og andre mulige risikofaktorer, sier Shala.

Shala fant også at eksponering for asbest offshore, som tidligere ble tilsatt boreslam og brukt som isolasjonsmateriale på plattformer, kan føre til mesoteliom, en alvorlig kreftform i lungehinnen.

– Her var risikoen dobbelt så høy sammenliknet med resten av befolkningen.

Mangel på kunnskap

Mangelen på kunnskap om langtidsvirkninger av arbeid i petroleumsbransjen har lenge vært et problem. En offentlig utredning fra 2022, Oljepionerene – en kompensasjonsordning, peker på at de første årene av norsk oljevirksomhet var preget av ukjente eksponeringsforhold og manglende myndighetskontroll.

– Den tidlige oljeindustrien hadde begrenset kunnskap om yrkesrelaterte farer, og sikkerhetsreglene var ikke på plass ennå, sier Shala. 

Det måtte store ulykker til, som Kielland-ulykken i 1980, før myndighetene virkelig begynte å skjerpe kravene, forteller forskeren.

I desember 2024 varslet regjeringen at en kompensasjonsordning for oljepionerene endelig skulle komme på plass. «Det er på høy tid at de både får anerkjennelsen for jobben de har gjort og kompensasjonen de har fortjent», uttalte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NRK. 

Per mai 2025 har regjeringen fortsatt ikke fremmet saken for Stortinget, og det er uklart hvor stort beløpet blir.

Les hele saken i Kildens nyhetsmagasin.