Norsk satellitt brant opp i natt

Siste kontakt med satellitten var klokken 02:31 norsk tid. Da befant satellitten seg i 151 kilometers høyde. 

Det var planlagt et nytt pass klokken 03:52, men da kom det ingen data fra satellitten. Ifølge simuleringer er det sannsynlig at den brant opp omtrent på det tidspunktet, et eller annet sted mellom Island og Japan.

Eksperimentell

NorSat-TD var en norsk småsatellitt som i hovedsak ble skutt opp for å demonstrere eksperimentell teknologi. Samtlige eksperimenter er gjennomført med gode resultater i tiden siden oppskyting. Satellitten har vært operasjonell siden 15. april 2023.

Uventet og kraftig solaktivitet i 2024 gjorde at atmosfæren utvidet seg mye mer enn antatt da satellitten ble bygget. NorSat-TD svevde i en lav bane på rundt 500 kilometer og fikk mer luftmotstand enn den var beregnet for. Den bremset opp og begynte å falle.

NorSat-TD er den første norske nasjonale satellitten som har falt ned fra verdensrommet.

- Denne hendelsen skal vi bruke til å lære mye mer om hva som faktisk skjer når en satellitt treffer atmosfæren og brenner opp, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.

NorSat-TDs tilbakevending har blitt fulgt nøye med på av norske og internasjonale eksperter og vil trolig gi oss mye kunnskap om hva som faktisk skjer når en satellitt treffer atmosfæren.

Overvåker romtrafikken

Norsk Romsenter har midlertidig fått nasjonalt ansvar for sivil romtrafikkovervåking i Norge og har opprettet en enhet som skal holde oversikt over romtrafikken. Romtrafikk er satellitter i bane, rakettrinn, utrangerte satellitter og fragmenter av disse som går i bane rundt jorden.

I samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA har Norsk Romsenter organisert et prosjekt som skal analysere data som ble samlet inn fra NorSat-TD da den traff atmosfæren. Prosjektet gjennomføres fra norsk side av Statsat, selskapet som har driftet satellitten siden den ble skutt opp.

Det finnes lite kunnskap om hva som faktisk skjer når en satellitt brenner opp, selv blant eksperter fra større romnasjoner enn Norge. SpaceX har skutt opp over 7000 småsatellitter i sitt Starlink-system allerede og har planer for en flåte på 34000. Det betyr at det er et stort antall satellitter som etter hvert vil falle ned og brenne opp. Kan de bli et klimaproblem på sikt? Med større satellitter risikerer man også at fragmenter når bakken.

Skaffer oss kunnskap

Norge har skutt opp nasjonale småsatellitter siden 2010. Selv om noen har gått ut på dato ble NorSat-TD den første som brant opp i atmosfæren.

Resultatene fra prosjektet vil være nyttig for alle som opererer satellitter i verdensrommet og særlig i lave baner.

- Vi vil forhåpentligvis få en bedre forståelse av hvordan vi kan håndtere tilbakevendings-hendelser i fremtiden, inkludert hvor lenge vi kan forvente å ha kontroll på satellitten. Vi tror også at vi vil øke kompetansen på hvordan vi skal operere satellitter i veldig lave baner, avslutter Hauglie-Hanssen.

FAKTA:

Hvordan ble satellitten observert?

- Satellitten har selv sendt informasjon om hvor den har befunnet seg fra egne instrumenter om bord. Disse ble lastet ned fra norske bakkestasjoner i Vardø og Tromsø.

- ESA har brukt et nettverk av SLR-stasjoner (Satellite Laser Ranging) til å måle avstanden til satellitten ved å måle tiden laserpulsen tar frem og tilbake.

- Italia har fulgt satellitten med egne sensorer og har delt data samt prediksjoner av når og hvor satellitten entrer atmosfæren.

- Tyske Fraunhofer leverer radardata.

- UK Space Agency har gitt oss data fra en optisk bakkestasjon og en radar. I tillegg har de delt sine prediksjoner av hvor og når den vil treffe atmosfæren.

Om NorSat-TD

NorSat-TD (NorSat-Technology Demonstrator) ble skutt opp for å teste ny teknologi og operasjoner for norske etater, bedrifter og internasjonale samarbeidspartnere.

Eier: Norsk Romsenter

Oppskytingsdato: 15.04 2023

Dimensjoner: 30 x 30 x 40 cm sammenpakket. 160 x 110 x 40 cm når solcellepanel og antenner er foldet ut.

Banehøyde: Ca 500 kilometer

Nyttelast og formål:

Test av kommunikasjon mellom satellitt og bakkestasjon ved bruk av optisk laserkommunikasjonsteknologi. Gjort i samarbeid med den nederlandske romorganisasjonen Netherlands Space Office.

Franske ThrustMe og den franske romorganisasjonen Centre National d'Études Spatiales (CNES) har testet en ny elektrisk rakettmotor som bruker jod som drivstoff.

Test av en liten laserreflektor fra det italienske forskingsinstituttet Istituto Nazionale di Fisica Nucleare. Har målt avstand og posisjon til satellitten. Slike data blir blant annet brukt til satellittnavigering og geodesi.

Test av ny og forbedret kommunikasjonsteknologi, VHF Data Exchange System, for toveiskommunikasjon mellom satellitter, skip og land.

Operasjonell bruk av femtegenerasjons AIS-mottaker. Sporer skipstrafikk.