Bra med penger til riksveier – men dårlig nytt for fylkesveiene

Fylkesveiene utgjør over halvparten av det offentlige veinettet i Norge. Mange av dem er i elendig forfatning, og klimaendringer med flom, ras og skred forverrer situasjonen. Likevel kommer det ingen satsing på fylkesveiene i regjeringens forslag til revidert budsjett. 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksvei med 306,9 millioner kroner, men fylkesveiene får ingen økte midler. 

– Stortinget har vært tydelig på at fylkesveiene skal prioriteres. Det er både uforståelig og skuffende at regjeringen ikke kommer med et løft. For riksveiene er dette et lite skritt i riktig retning, men nivået er også her for lavt til å stoppe forfallet, sier Solberg Thorsen. 

Lite igjen av Stortingets bestilling 

Da Nasjonal transportplan 2025–2036 ble behandlet i fjor, vedtok Stortinget å styrke finansieringen av fylkesveiene – med vekt på tryggere næringsveier, bedre beredskap og økt trafikksikkerhet. 

– Nivået er langt unna det som må til for å sikre trygge og fremkommelige veier. Nå haster det å levere, sier Solberg Thorsen. 

Milliardgap i vedlikehold 

Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene ligger mellom 86 og 96 milliarder kroner. Den øremerkede støtten i 2025 er fortsatt under 500 millioner kroner, og det er langt unna det som trengs for å snu utviklingen. 

En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) fra 2023 viser at kun fire prosent av fylkesveiene asfalteres årlig. Det betyr at det i snitt tar nærmere 25 år før en fylkesvei får nytt dekke. Samme rapport slår fast at det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig bare for å forhindre at forfallet øker. 

– Når vi har et vedlikeholdsetterslep på nær 100 milliarder, sier det seg selv at dette ikke er godt nok, sier Solberg Thorsen. 

– Det blir som å male fasaden på en side og skifte noen takstein, når du egentlig må bytte hele fasaden og taket. Vi vedlikeholder så lite at forfallet bare fortsetter. Hvis vi ikke øker innsatsen nå, står vi snart med et veinett der stadig flere strekninger blir ubrukelige – og det rammer både beredskapen og hverdagen, advarer han. 

Rammer både hverdagen og beredskapen 

Når veiene svikter, stopper mer enn trafikken. Samfunnskritiske funksjoner rammes – som varetransport, nødetater og Forsvaret. 

– Vi har sett det gang på gang de siste årene: broer som kollapser, flom som stenger veier, og bygder som blir isolert i dagevis. Dårlige veier betyr ikke bare hullete asfalt – det betyr forsinkede leveranser, busser som står fast, og nødetater som mister verdifull tid, sier Solberg Thorsen. 

Han understreker at veiene er avgjørende for beredskapen i hele landet: 

– Når politibiler, ambulanser eller militære kjøretøy ikke kommer fram, handler det ikke bare om at hverdagen stopper opp. Det handler om trygghet og sikkerhet. Da må veiene prioriteres som det de faktisk er – kritisk infrastruktur, sier han.

Et system som forsterker problemet 

Samtidig peker en fersk rapport fra OFV på at dagens støtteordning i seg selv bidrar til å forsterke forfallet. Store deler av statens bevilgninger fordeles etter hvor stort vedlikeholdsetterslep et fylke har, noe som betyr at fylker med dårligst veier får mest penger til opprusting. Rapporten omtaler dette som «perverse insentiver», fordi fylker som lar veiene forfalle, i praksis belønnes. 

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg advarte allerede i 2022 mot denne effekten og foreslo en ny fordelingsmodell. Advarselen til tross har regjeringen valgt å videreføre dagens ordning. 

– Det er både dyrt og lite fremtidsrettet. Fylkeskommunene må få insentiver til å vedlikeholde i tide, ikke vente til krisen er et faktum. Det undergraver arbeidet med å sikre et veinett folk og næringsliv kan stole på, sier han. 

Tre konkrete grep må på plass 

OFV etterlyser handling og foreslår tre konkrete tiltak for å sikre trygge og fungerende veier i årene som kommer: 

• En ny fordelingsmodell, der midler til veivedlikehold fordeles som en del av det ordinære rammetilskuddet. Det vil gi fylkene mer forutsigbarhet og sikre at pengene brukes til langsiktig vedlikehold – ikke bare akutte reparasjoner. 

• En styrket rentekompensasjonsordning, som gir fylkeskommunene økonomisk handlingsrom til å oppgradere veinettet uten at andre tjenester må kuttes. 

• Større øremerkede midler, blant annet til ras- og skredsikring, fordi behovene varierer sterkt mellom fylkene og må møtes målrettet. 

– Politikerne snakker ofte om beredskap og sikkerhet. Men uten fungerende veier, kommer verken politi, ambulanser eller forsyninger fram. Hvis vi ikke vedlikeholder nå, blir det både dyrere og farligere i fremtiden. Vi kan ikke akseptere at veiene våre forfaller mens samfunnet krever trygghet og effektiv transport, sier Solberg Thorsen. 

– Nå må regjeringen vise at vedtak i Stortinget faktisk betyr noe. Revidert budsjett burde vært startskuddet for en ny politikk på fylkesvei. Det ble det dessverre ikke, avslutter han.