Melk og matte skal redde mat

Det hele startet med en idé om å bruke melkekartonger til å vise, med matematikk, hvor smart det er å kaste mindre mat, redde mer – og faktisk spare penger. Matematikksenteret spurte Q-Meieriene om å få «låne» melkekartongen, og fikk ja! 

Resultatet er engasjerende og lærerike matematikkoppgaver rett på frokostbordet.

— Det handler om å gjøre et stort problem konkret og håndgripelig. Når du ser regnestykkene på frokostbordet, blir matsvinn noe du kjenner på kroppen og kan gjøre noe med, sier Pål Rasmussen, melkesjef i Q-Meieriene.

Målet med samarbeidet er å øke bevisstheten og engasjementet rundt matredding, og å vise hvor smart det er å bruke matematikk til noe meningsfullt og nyttig.

Hvor mye kaster vi, egentlig?
I Norge kaster vi hvert år over 450 000 tonn mat som kunne vært spist ifølge Matvett. Et tall som kan føles abstrakt, men som har store ringvirkninger for miljø, klima og økonomi.

— Vi bruker ofte begreper som "millioner og "tonn" når vi snakker om matsvinn. Med matematikk kan vi dele opp disse enormt store tallene slik at det blir enklere å forstå konsekvensene av å for eksempel å kaste en brødskive i søpla eller å helle ut et glass melk, forklarer Monica Rehaug. Hun jobber ved Matematikksenteret, og har laget matematikkoppgavene som du finner på melkekartongen nå.

Rasmussen i Q-Meieriene, tror samarbeidet blir «matnyttig». 

— Når vi bruker tall og matematikk, blir det enklere å forstå hvor store mengder som faktisk sløses, og hvor mye penger vi kan spare for eksempel ved å bruke sansene våre i stedet for å stole blindt på datomerkingen. 

—  Det positive er at vi kan gjøre en stor forskjell med små og enkle grep: se, lukt og smak – og husk at best før ikke betyr dårlig etter. Det er et godt sparetips i en dyr tid, oppfordrer Rasmussen.