Grønt Punkt NorgeGrønt Punkt Norge

Hit skal plastemballasje fra Finnmark sendes

Del

Den første lasten med plastemballasje er ankommet Norges nye finsorteringsanlegg. I løpet av 2025 skal husholdningsplast fra Finnmark sorteres her.

NYTT ANLEGG: Det nye finsorteringsanlegget kan håndtere all norsk husholdningsplast. Joachim N. Amland fra Tomra Feedstock (t.v.) og Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur er strålende fornøyd med å være i gang
NYTT ANLEGG: Det nye finsorteringsanlegget kan håndtere all norsk husholdningsplast. Joachim N. Amland fra Tomra Feedstock (t.v.) og Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur er strålende fornøyd med å være i gang Grønt Punkt Norge

For å sikre at mer norsk plastemballasje materialgjenvinnes til høyverdige produkter og at Norge tar større ansvar for eget avfall, har Plastretur og Tomra gått sammen om å bygge Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for husholdningsplast. Etter flere års planlegging og bygging står anlegget Områ i Indre Østfold nå klart til bruk.

Hit skal plastemballasje som samles inn fra de fleste kommunene i Finnmark sendes i løpet av 2025. Tidligere har dette blitt sendt til finsortering i Tyskland. 

Første bil inn i anlegget

Før Områ kan gå over i full drift, trengs en grundig innkjøringsperiode for å optimalisere anlegget. I slutten av april ankom den første lastebilen med plastemballasje fra Bærum kommune, og dermed ble den første plasten sendt gjennom det avanserte maskineriet som sorterer plastemballasjen i polymertyper.

– Det har vært spennende uker. Å få oppleve den første leveransen og se plastemballasjen gå gjennom anlegget har vært utrolig motiverende. Dette markerer starten på en ny norsk sirkulærøkonomi for plastemballasje, sier Karl Johan Ingvaldsen, administrerende direktør i Plastretur.

Innkjøringsperioden varer fram til høsten, og i november blir det offisiell åpning. I den første fasen vil det ankomme om lag fem lastebiler med plastemballasje til Områ daglig. Det har gått en del plast gjennom anlegget allerede, men mengdene vil øke i ukene framover etter hvert som testingen intensiveres.

– Det er alltid krevende å starte opp et høyteknologisk maskineri, men vi er godt fornøyde med hvordan anlegget fungerer så langt. Hver dag lærer vi noe nytt, og vi ser at kvaliteten på sorteringen allerede er høy, sier Tom Roger Fossum som er fabrikksjef ved Områ.

FØRSTE BIL: Her har den første leveransen med plastemballasje ankommet Områ. Bilen inneholdt 17 tonn plastemballasje fra Bærum. Grønt Punkt Norge

Avansert sensorteknologi løfter gjenvinningen

Områ er utstyrt med det nyeste innen sorteringsteknologi fra Tomra og skal sortere plast i opptil 10 ulike kvaliteter. Ambisjonen er å sikre at mest mulig av den norske husholdningsplasten materialgjenvinnes til ny emballasje.

– Nøkkelen til å øke gjenvinningsgraden for plast er sortering. Når plasten sorteres i så rene fraksjoner som mulig, kan den gjenvinnes og brukes igjen. I det nasjonale anlegget tar vi i bruk vår mest avanserte sensorteknologi og maskinlæringsløsninger for å kunne levere med den kvaliteten markedet krever, sier Joachim N. Amland, leder for TOMRA Feedstock.

Plastretur har ansvar for å få plastemballasjen inn til anlegget, mens Tomra sørger for at den sorterte råvaren går videre til aktører som bruker den sorterte plasten til ny emballasje eller i nye plastprodukter.

PLASTEMBALLASJE: Plastemballasjen blir samlet inn lokalt av kommuner og IKS. Tidligere ble den kjørt til Tyskland for finsortering, men nå skjer denne prosessen i Norge. Joachim N. Amland og Karl Johan Ingvaldsen ser på plastemballasjen som har kommet til Områ så langt. Grønt Punkt Norge

Behov for mer sortering

Områ har kapasitet til å finsortere 90.000 tonn plastemballasje årlig.

– Tidligere ble plasten fra husholdningene hentet hos kommunene og fraktet ut av landet for sortering og videre materialgjenvinning. Med Områ på plass kan vi sende en ferdig sortert råvare direkte til gjenvinning. Det gir både økt kontroll over avfallet vårt og større miljøgevinst, sier Karl Johan Ingvaldsen.

Også da plasten ble finsortert utenlands, var miljøgevinsten ved å kildesortere større enn å energiutnytte lokalt. Nå som sorteringen skjer i Norge, forsterkes effekten ytterligere. Likevel er ikke dette alene nok til å nå nye krevende gjenvinningsmål.

– Vi kommer ikke til å nå EUs krav om 52 prosent materialgjenvinning innen 2030 kun ved å etablere Områ. Men dette er et viktig steg. Nå må vi sørge for at mer plast faktisk blir kildesortert eller hentet ut av restavfallet, sier Ingvaldsen.

Han peker på at det må etableres flere sentralsorteringsanlegg rundt om i landet. 

– Vi kan ikke bare lene oss på at folk skal kildesortere mer hjemme. Vi må ta i bruk den teknologien som finnes for å hente ut plasten som ellers går tapt i restavfallet.

Et sentralsorteringsanlegg sorterer maskinelt ulike materialer, som plastemballasje, ut av restavfallet.

I 2024 ble det samlet inn om lag 40.000 tonn husholdningsplast – i hovedsak gjennom kildesortering. For å nå økte krav til gjenvinning må infrastrukturen for sentralsortering styrkes betydelig. 

FØRSTE BALL: Denne plastballen var den aller første som gikk inn i anlegget. Grønt Punkt Norge

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

NYTT ANLEGG: Det nye finsorteringsanlegget kan håndtere all norsk husholdningsplast. Joachim N. Amland fra Tomra Feedstock (t.v.) og Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur er strålende fornøyd med å være i gang
NYTT ANLEGG: Det nye finsorteringsanlegget kan håndtere all norsk husholdningsplast. Joachim N. Amland fra Tomra Feedstock (t.v.) og Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur er strålende fornøyd med å være i gang
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
FØRSTE BIL: Her har den første leveransen med plastemballasje ankommet Områ. Bilen inneholdt 17 tonn plastemballasje fra Bærum.
FØRSTE BIL: Her har den første leveransen med plastemballasje ankommet Områ. Bilen inneholdt 17 tonn plastemballasje fra Bærum.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
FØRSTE BALL: Denne plastballen var den aller første som gikk inn i anlegget.
FØRSTE BALL: Denne plastballen var den aller første som gikk inn i anlegget.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
PLASTEMBALLASJE: Plastemballasjen blir samlet inn lokalt av kommuner og IKS. Tidligere ble den kjørt til Tyskland for finsortering, men nå skjer denne prosessen i Norge. Joachim N. Amland og Karl Johan Ingvaldsen ser på plastemballasjen som har kommet til Områ så langt.
PLASTEMBALLASJE: Plastemballasjen blir samlet inn lokalt av kommuner og IKS. Tidligere ble den kjørt til Tyskland for finsortering, men nå skjer denne prosessen i Norge. Joachim N. Amland og Karl Johan Ingvaldsen ser på plastemballasjen som har kommet til Områ så langt.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
OMRÅ: Slik ser det nye finsorteringsanlegget i Indre Østfold ut.
OMRÅ: Slik ser det nye finsorteringsanlegget i Indre Østfold ut.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
OMRÅ: Finsorteringsanlegget består av det siste innen sorteringsteknologi.
OMRÅ: Finsorteringsanlegget består av det siste innen sorteringsteknologi.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
SAMARBEID: Områ eies av Tomra og Plastretur i fellesskap.
SAMARBEID: Områ eies av Tomra og Plastretur i fellesskap.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
FØRSTE BIL: Den aller første bilen som kjørte inn i anlegget.
FØRSTE BIL: Den aller første bilen som kjørte inn i anlegget.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
INN I ANLEGGET: Før finsorteringsanlegget kan åpne for fullt, kreves det en lengre innkjørings- og testperiode.
INN I ANLEGGET: Før finsorteringsanlegget kan åpne for fullt, kreves det en lengre innkjørings- og testperiode.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
FØRSTE BALL: Den aller første plastemballasjen inn i anlegget.
FØRSTE BALL: Den aller første plastemballasjen inn i anlegget.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
FINSORTERING: På Områ blir plastemballasjen finsortert i opptil ti ulike kvaliteter.
FINSORTERING: På Områ blir plastemballasjen finsortert i opptil ti ulike kvaliteter.
Grønt Punkt Norge
Last ned bilde

Plastretur

Plastretur AS er et non-profit returselskap som sørger for innsamling og gjenvinning av plastemballasje. Returordningen finansieres av medlemmer som tar produsentansvar, ved å betale vederlag for plastemballasjen de setter på det norske markedet. Plastretur ble etablert i 1995 og er en av de fem returselskapene for emballasje som eier Grønt Punkt Norge. Plastretur har ambisjon om å sørge for at plastemballasje går i kretsløp og sikre en sunn sirkulær økonomi. 

Grønt Punkt Norge
Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, tre-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Grønt Punkt-merket betyr at det er betalt inn vederlag for emballasjen - det vil si at produsent eller importør har betalt for forsvarlig innsamling og gjenvinning.
Grønt Punkt Norge eies av returselskapene for emballasje. Det er Sirkel Glass AS, Norsk Metallgjenvinning AS, Norsk Resy AS, Norsk Returkartong AS og Plastretur AS.

World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye