Ny rapport: Endringene i Arktis kan påvirke været lenger sør

– Vi ser at Arktis og områder lenger sør er koblet sammen gjennom komplekse atmosfæriske prosesser. Den mest åpenbare koblingen er smelting av isbreer, iskapper og det globale havnivået, sier Rasmus Benestad. 

En annen mekanisme der endringene i Arktis påvirker resten av kloden er tining av permafrost, som igjen kan øke mengdene med drivhusgassen metan i atmosfæren. Det kan forsterke drivhuseffekten og gi ytterligere global oppvarming.

Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og er en av lederne av rapportens ekspertgruppe. Det er Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), en arbeidsgruppe under Arktisk Råd som har publisert rapporten. 

Polarvirvelen påvirkes og sender kald luft sørover

– Endringer i jetstrømmen og den stratosfæriske polarvirvelen påvirkes av endringene i Arktis, sier Benestad. 

Polarvirvelen er en stor luftsirkulasjon som ligger rundt polområdene. Denne sirkulasjonen holder vanligvis den kalde luften i polarområdene isolert fra varmere luftmasser lenger sør.

Men noen ganger kan polarvirvelen bli svekket. Da kommer kalde luftmasser fra polområdene ned til lavere breddegrader, som Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika.

– Når dette skjer, kan temperaturene falle dramatisk og forårsake kaldt vær i regioner som vanligvis opplever mildere klima. 

Må forskes mer på koblingen 

Forskningen viser at det ikke finnes én enkelt forklaring på koblingen mellom klimaendringene  i Arktis og de komplekse atmosfæriske prosessene. Klimaendringene i Arktis, som mindre sjøis, økt temperatur og variasjon i atmosfæren, spiller en rolle. 

– Det er et aktivt og til dels kontroversielt forskningsfelt, hvor nyere studier vektlegger at også varmeoverføring mellom pol og ekvator spiller en viktig rolle, sier Benestad. 

Rask oppvarming, smeltende is og økende havforsuring

Rapporten viser at temperaturen i Arktis har økt med 3 grader siden 1971, og at mengden nedbør har økt mellom 2 og 10 prosent. I økende grad faller nedbøren nå som regn, ikke snø. Is og snø i alle former (havis, isbreer, landis og permafrost) er i kraftig tilbakegang.

– Arktis er i ferd med å svekke sin rolle som kuldelager for klimasystemet, sier Benestad.

Samtidig øker havforsuringen i Arktis som følge av CO₂-opptak. Endringene er komplekse og omfatter også varmere havområder, ferskere vann og tilførsel av karbon fra land. Dette utgjør en alvorlig trussel mot livet i havet og matvaresikkerheten for urfolk og kystsamfunn i regionen.

Nøkkelpunkter fra rapporten:

• Arktis varmes raskt opp: Temperaturen har økt med 3 grader siden 1971 – tre ganger raskere enn globalt snitt.

• Endringer i nedbør: Mer regn enn snø gir endringer i vannbalanse og økosystemer.

• Kryosfæren krymper: Tap av havis, snødekke, isbreer og permafrost akselererer, noe som bidrar til økt globalt havnivå.

• Ekstremvær øker: Flere og sterkere hendelser med varme, smelting og skog- og lyngbranner.

• Havforsuring i vekst: Truer marine næringskjeder og kystsamfunn.

• Kobling til vær i midtbreddene: Kaldluftsutbrudd i Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika kan knyttes til endringer i polarvirvelen og den polare jetstrømmen.

• Fremtidig utvikling: Nye klimamodeller varsler raskere oppvarming og mulig isfritt sommer-Arktis allerede rundt 2040.

Et sammendrag for beslutningstakere for denne rapporten er nå lansert i forbindelse med at Arktis Råds lederskap overføres i dag fra Norge til Kongeriket Danmark. Hele rapporten vil bli lansert senere i mai. Les hele sammendraget her (se vedledd for PDF).