Rydder opp i drosjenæringen: Foreslår flere endringer for å få en seriøs og trygg bransje

– Vi skal ha et rammeverk som legger til rette for å sikre et tilfredsstillende drosjetilbud til kunder i hele landet, og som motvirker juks og svart økonomi. Det skal være trygt å kjøre drosje i Norge – både for passasjer og sjåfør. Det vi foreslår nå følger opp de endringene vi har innført tidligere for å få en ryddigere drosjenæring, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Dette er endringene som foreslås: Løyvehaver kan kun være tilknyttet én sentral. Drosjesentralene får ansvar for å sørge for at det blir innført og utført internkontroll både i sentralens egen virksomhet og i tilknyttede løyvehaveres virksomhet. All bestilling av og betaling for forhåndsbestilt drosjetransport skal automatisk registreres i godkjent kontrollutrustning. Kontrollutrustningen skal ha fast tilknytning til drosjen. Videreføre ordningen med at fylkeskommunen kan tildele eneretter, med større fleksibilitet for fylkeskommunene. Fylkeskommunene, og andre offentlige myndigheter skal forelegge kontrakter for andre berørte myndigheter og vurdere og ta hensyn til virkningen kontrakten vil ha på øvrige deler av transportilbudet.

Ryddig næring med hvit økonomi

Kravet om internkontroll i både sentralens egen virksomhet og i tilknyttede løyvehaveres virksomhet, skal sikre at de gjeldende kravene til aktørene i næringen planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med relevant regelverk. Forslaget vil bidra til økt regeletterlevelse i næringen for alle aktører. Det foreslås at fylkeskommunene skal være tilsynsmyndighet for internkontrollen.

Kravet om at løyvehaver kun kan være tilknyttet én sentral bidrar, sammen med internkontrollen, til at sentralen får økt kontroll med tilknyttede løyvehavere. Dette vil bidra til å fange opp løyvehavere eller sjåfører som jukser. Kravet om tilknytning til kun én sentral vil også bidra til at politiet får enklere tilgang til drosjens posisjonsdata for å oppklare uønskede hendelser som skjer i forbindelse med drosjeturen. I tillegg gjør kravet det enklere for kundene å klage når det kun er én sentral å forholde seg til. Det er fortsatt mulig for løyvehavere å være tilknyttet flere formidlere.

Forslaget om at all betaling for løyvepliktig transport blir registrert i godkjent kontrollutrustning, åpner for at myndighetene kan stille teknologinøytrale krav til kontrollutrustning i forskrift. Forslaget om at bestilt drosjetransport automatisk skal registreres i kontrollutrustning, med fast tilknytning til bilen, skal særlig bidra til å sikre hvit økonomi og regeletterlevelse.

Tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet

Forslaget lovfester fylkeskommunenes ansvar for å vurdere om det er et tilfredsstillende drosjetilbud i enkeltturmarkedet og for å iverksette tiltak for å sikre dette. Ordningen med at fylkeskommunene kan tildele eneretter videreføres, men med viktige justeringer som at enerettsområdene ikke lenger må følge kommunegrensene. Fylkeskommunene får også mulighet til å gjøre enerett gjeldende for kontraktmarkedet. Større fleksibilitet i tildelingen av eneretter skal legge til rette for at fylkeskommunene kan sikre et tilfredsstillende drosjetilbud.

– Dette er viktige lovendringer for både drosjekunder og hele næringen. Det skal bidra til at det er et tilfredsstillende tilbud i hele landet, bedre etterlevelse av regelverket, hvit økonomi og ikke minst gir det bedre trygghet til kundene, sier samferdselsministeren.

Regjeringen har allerede innført strengere regler for å styrke kvaliteten og seriøsiteten i næringen. Blant annet ble det fra 1. juni 2023 innført krav om fagkompetanse for løyvehaverne, og fra 1. september var det krav om sentraltilknytning for alle drosjeløyvehavere og sentralløyve for drosjesentraler. Regjeringens tiltak har gjort at antallet løyver har gått fra 18 426 1. juni 2023, til 14 036 løyver 7. mai 2025.

For flere opplysninger, se:

Prop. 139 L (2024–2025) – Endringer i yrkestransportloven mv. (drosjetilbud, internkontroll, kontrollutrustning og tilknytning til sentral)