UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Ny forskning på nordmenns onanivaner

Del

Ny forskning på nordmenns onanivaner viser hvordan kjønn, foreldreskap og seksuell orientering påvirker disse intime øyeblikkene av selvnytelse.

Hånd
Hverdagslige alenegleder. Forskerne studerte over 2500 nordmenns onanivaner fra 19 til 50 år. Fotoillustrasjon: Colourbox.com

En ny onanistudie fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, publisert i Journal of Sex Research, viser at hvor ofte vi onanerer påvirkes av kjønn, foreldreskap, seksuell orientering og livsløp, men ikke av religion eller utdanningsnivå.

Erstatter ikke sex

Det er velkjent at menn pleier å onanere mer enn kvinner. I denne nye studien fant forskerne at kvinner gjør det, i snitt, 4 ganger i måneden, mens menn onanener omtrent 11 ganger i måneden.

Men for første gang fant forskerne distinkte kjønnsforskjeller i onanimønstre gjennom livsløpet: For kvinner økte onaneringsfrekvensen gradvis inn i tidlig 30-årene, før den falt litt, mens menn onanerte stort sett stabilt gjennom hele voksenlivet.

Disse trendene vedvarte selv etter å ha regnet inn hvor ofte man har sex med partner. Noe som tyder på at onani ikke bare erstatter seksuell aktivitet med en partner.

Mindre tid til å onanere

Familiesituasjon påvirket mønstrene, mest for menn. Menn med partner har ulike onanivaner enn enslige menn. Slik var det ikke for kvinner. Hvor ofte menn onanerer beror også på mengden seksuelle fantasier, mens kvinners vaner forble upåvirket av dette.

Foreldreskap var viktig, for både kvinner og menn. Personer som forble barnløse hadde større økning i onaneringsfrekvens fram til 30-årsalderen, etterfulgt av en brattere nedgang, enn hos de som ble foreldre.

– Dette skyldes sannsynligvis at personer med partner eller barn har mindre tid til å onanere, sier Anna Ivanova, forsker ved Psykologisk institutt.

Homofile onanerer mer

Seksuell orientering har også betydning. Deltakere som identifiserte seg som heterofile rapporterte å onanere mindre enn ikke-heterofile på tvers av alle aldre.

Religiøs tilknytning og utdanningsnivå påvirket derimot ikke onaneringsfrekvensen over tid.

Ifølge Ivanova viser funnene at onani ikke bare er en isolert handling, men noe som reflekterer folks livssituasjoner.

Hverdagsgleder

– Det er en seksuell handling som fortsetter, selv om vi har sex med andre.

Ivanova tror studien sier noe om hvordan samfunnet forstår seksuell utvikling og nytelse hos voksne.

– Å normalisere onani som en vanlig bestanddel i voksne menneskers seksualitet kan bidra til en mer helhetlig og positiv forståelse av menneskers intime behov, avslutter hun.

Studerte onanivaner hos mange over tid

Ivanova forteller at langtidsstudier om dette temaet har manglet. Ikke mange forskere har hatt tilgang til data om onanivaner, der deltakerne har blitt undersøkt flere ganger i løpet av livet.

Forskerne fra Psykologisk institutt har fylt dette tomrommet ved å følge over 2 500 nordmenns onanivaner fra de var 19 til de ble rundt 50 år.

Deltakerne ble undersøkt tre ganger i løpet av livet: Først i slutten av tenårene i 1999. Den siste gangen var i 2020, da de befant seg midt i livet.

Ved hjelp av avanserte statistiske metoder, kartla studien hvor ofte deltakerne onanerte hver måned fra sen ungdomstid til middelalderen.

Nøkkelord

Kontakter

Forsker Anna Ivanova
Mobiltelefon: 98139810
Epost: anna.ivanova@psykologi.uio.no
Lenke: https://www.sv.uio.no/psi/personer/vit/annaiv/index.html

Bilder

Anna Ivanova
Anna Ivanova
Privat Anna Ivanova
Last ned bilde

Lenker

Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Norsk tiltak hjelper søsken til barn med kronisk sykdom29.1.2025 08:51:04 CET | Pressemelding

Barn som er pårørende til søsken med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse har økt risiko for å utvikle psykiske helseplager. Helsepersonell er derfor pålagt å vurdere søskens hjelpebehov. Tidligere har vi ikke hatt forskningsbaserte verktøy for å gjøre dette, men nå er norskutviklet gruppetiltak tilgjengelig. Tiltaket heter «SIBS» og blir presentert på en konferanse på Lillestrøm kultursenter fredag 31. januar.

Klar beskjed fra FNs naturpanel: – Langt mer dyptgripende tiltak må til for få til et reelt grønt skifte, sier UiO-forsker.18.12.2024 14:00:00 CET | Pressemelding

– For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene. Tiltakene må være tilsvarende dyptgående, sier Karen O’Brien, professor og klimaforsker, og en av tre redaktører bak Naturpanelets siste rapport: IPBES Transformative Change Assessment.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye