Ny forskning på nordmenns onanivaner
Ny forskning på nordmenns onanivaner viser hvordan kjønn, foreldreskap og seksuell orientering påvirker disse intime øyeblikkene av selvnytelse.

En ny onanistudie fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, publisert i Journal of Sex Research, viser at hvor ofte vi onanerer påvirkes av kjønn, foreldreskap, seksuell orientering og livsløp, men ikke av religion eller utdanningsnivå.
Erstatter ikke sex
Det er velkjent at menn pleier å onanere mer enn kvinner. I denne nye studien fant forskerne at kvinner gjør det, i snitt, 4 ganger i måneden, mens menn onanener omtrent 11 ganger i måneden.
Men for første gang fant forskerne distinkte kjønnsforskjeller i onanimønstre gjennom livsløpet: For kvinner økte onaneringsfrekvensen gradvis inn i tidlig 30-årene, før den falt litt, mens menn onanerte stort sett stabilt gjennom hele voksenlivet.
Disse trendene vedvarte selv etter å ha regnet inn hvor ofte man har sex med partner. Noe som tyder på at onani ikke bare erstatter seksuell aktivitet med en partner.
Mindre tid til å onanere
Familiesituasjon påvirket mønstrene, mest for menn. Menn med partner har ulike onanivaner enn enslige menn. Slik var det ikke for kvinner. Hvor ofte menn onanerer beror også på mengden seksuelle fantasier, mens kvinners vaner forble upåvirket av dette.
Foreldreskap var viktig, for både kvinner og menn. Personer som forble barnløse hadde større økning i onaneringsfrekvens fram til 30-årsalderen, etterfulgt av en brattere nedgang, enn hos de som ble foreldre.
– Dette skyldes sannsynligvis at personer med partner eller barn har mindre tid til å onanere, sier Anna Ivanova, forsker ved Psykologisk institutt.
Homofile onanerer mer
Seksuell orientering har også betydning. Deltakere som identifiserte seg som heterofile rapporterte å onanere mindre enn ikke-heterofile på tvers av alle aldre.
Religiøs tilknytning og utdanningsnivå påvirket derimot ikke onaneringsfrekvensen over tid.
Ifølge Ivanova viser funnene at onani ikke bare er en isolert handling, men noe som reflekterer folks livssituasjoner.
Hverdagsgleder
– Det er en seksuell handling som fortsetter, selv om vi har sex med andre.
Ivanova tror studien sier noe om hvordan samfunnet forstår seksuell utvikling og nytelse hos voksne.
– Å normalisere onani som en vanlig bestanddel i voksne menneskers seksualitet kan bidra til en mer helhetlig og positiv forståelse av menneskers intime behov, avslutter hun.
Studerte onanivaner hos mange over tid
Ivanova forteller at langtidsstudier om dette temaet har manglet. Ikke mange forskere har hatt tilgang til data om onanivaner, der deltakerne har blitt undersøkt flere ganger i løpet av livet.
Forskerne fra Psykologisk institutt har fylt dette tomrommet ved å følge over 2 500 nordmenns onanivaner fra de var 19 til de ble rundt 50 år.
Deltakerne ble undersøkt tre ganger i løpet av livet: Først i slutten av tenårene i 1999. Den siste gangen var i 2020, da de befant seg midt i livet.
Ved hjelp av avanserte statistiske metoder, kartla studien hvor ofte deltakerne onanerte hver måned fra sen ungdomstid til middelalderen.
Nøkkelord
Kontakter
Forsker Anna Ivanova
Mobiltelefon: 98139810
Epost: anna.ivanova@psykologi.uio.no
Lenke: https://www.sv.uio.no/psi/personer/vit/annaiv/index.html
Anne-Marie FluitDoktorgradsstipendiat
Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Svein Harald MildeKommunikasjonsrådgiverDet samfunnsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo
Tel:+47 917 77 591s.h.milde@sv.uio.noBilder

Lenker
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ny forskningspodkast om samfunnsøkonomi17.9.2025 14:04:06 CEST | Pressemelding
Frischsenteret og Økonomisk institutt ved UiO har gått sammen og laget podkast om samfunnsøkonomisk forskning.
Ny forskning viser at ikke-hvite kunstnere og kunstnere med arbeiderklassebakgrunn fortsatt er underrepresentert i Norge, til tross for mangfoldstiltak9.9.2025 11:11:11 CEST | Pressemelding
Kulturfeltet både speiler og reproduserer ulikheter i det norske samfunnet. Doktorgradsavhandlingen til sosiolog Sabina Tica dokumenterer hvordan kulturell makt i Norge fortsatt forvaltes av en eksklusiv elite, men at makten denne eliten besitter i stadig større grad blir utfordret.
Ny forskning viser at mennesker knytter dype bånd til kunstig intelligens5.9.2025 09:42:39 CEST | Pressemelding
En ny doktorgradsavhandling ved UiO viser at mennesker kan utvikle dype og personlige bånd til sosiale chatboter. Marita Skjuve avdekker at tillit og deling av personlig informasjon er avgjørende for slike relasjoner, og at nære relasjoner til en chatbot kan ha både positive og negative konsekvenser for brukerne.
Innvandrere mangler tilgang til gode jobber, men lønnsforskjellene i samme jobb er små26.8.2025 08:28:41 CEST | Pressemelding
Ny studie i Nature viser at lønnsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkninga kommer av dårligere tilgang til jobbene som gir best betalt, og i mindre grad av ulik lønn for likt arbeid.
Ny forskning belyser hvordan personlighet, arv og miljø former følelsesmessige- og estetiske musikalske trekk25.8.2025 14:04:11 CEST | Pressemelding
De fleste har opplevd hvordan musikk kan vekke følelser og gi opplevelser av nytelse, skjønnhet og mening. Likevel varierer det betydelig fra person til person hvor følsom eller responsiv man er for musikk, samt hvilke motiver som driver oss til å lytte. En ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo viser at personlighetstrekk, sammen med både genetiske og miljømessige faktorer, spiller en sentral rolle i å forklare disse individuelle forskjellene.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom