Inntektsgapet øker - gir ikke økt matproduksjon

Med en ramme på 805 millioner kroner, mot jordbrukets krav på 2 milliarder kroner, foreslår staten at bonden skal få en lavere inntektsvekst enn andre grupper. Det fører til et inntektsgap på 8700 kroner per årsverk. - Dette er en politisk vending i gal retning. Når staten bevisst legger opp til at bønder igjen skal sakke akterut økonomisk, rammer det hele samfunnsoppdraget vårt, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Et tilbakeslag for bonden og samfunnet 
Forrige uke la jordbruket frem et krav for økt matproduksjon over hele landet, styrket selvforsyning og økt beredskap. Det ble tydelig prioritert å løfte produksjonene med lavest inntekt, særlig med sau og ammeku. - Vi ser ikke at staten deler denne ambisjonen. Det er vanskelig å forstå at en Arbeiderparti-regjering ikke vil være med på å utjevne forskjellene i landbruket. Det harmonerer dårlig med ambisjonene om økonomisk likestilling og ønsket om at alle skal med, sier Gimming. 

Usikkerhet er ingen løsning 
Det er risiko for at staten undervurderer kostnadene bønder vil ha for å produsere mat i 2026, særlig på mineralgjødsel. - I praksis velter regjeringen risikoen over på bonden. Det er en forunderlig tanke at økt økonomisk usikkerhet skal styrke norsk matproduksjon. Dette bidrar ikke til å øke selvforsyningen, det svekker den, sier Gimming. 

Beredskapen må styrkes, ikke svekkes 
- Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er regjeringens egne ord. Likevel svekker dette tilbudet matberedskapen, midt i en tid hvor samfunnet forbereder seg på kriser. Dette er ikke tidspunktet for å kutte i matberedskap, sier Gimming. 

Matproduksjon på norske ressurser må lønne seg 
Produksjoner basert på norske arealer og fôrressurser må prioriteres for å sikre mat til egen befolkning. - Sau og ammeku utnytter gras og utmark, og har stort potensial for bærekraftig produksjon. Men det er også disse produksjonene som ligger lengst unna inntektsmålet, sier Gimming. 

Et løft for velferd og likestilling er helt nødvendig 
Jordbrukets krav styrker ordningene ved svangerskap, fødsel og sykdom som er avgjørende for rekruttering og likestilling. - Også bønder må få lov til å være mer enn bare bønder. Dette handler om likestilling og trygghet i livets viktigste faser. For de unge som vil satse på et liv i landbruket det skuffende at staten ikke møter oss på dette i tilbudet, sier Gimming. 

Matberedskap krever framtidstro 
Jordbrukets organisasjoner har levert et samlet krav som bygger videre på den positive utviklingen de siste årene. - Vi har fått et tilbud fra en Regjering, som dessverre ikke gjør det som trengs. Det er stor avstand mellom partene, både på ramme og prioriteringer. Det gir et krevende utgangspunkt, og nå må vi sette oss godt inn i tilbudet før vi melder tilbake til staten, sier Gimming.

Den økonomiske rammen: 
Jordbrukets krav er på 2 mrd. kr, og statens tilbud er på 805 mill. kr. 
 
Dette er jordbruksforhandlingene  
I år er jordbruksoppgjøret 75 år. Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året. Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt. Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvarene, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles. Et samlet jordbruk leverte sitt krav til staten 28. april i år. 7. mai la staten frem sitt tilbud til jordbruket. Forhandlingene skal være ferdig 16. mai.