Ny rapport fra Medietilsynet: Mange får med seg nyheter, men færre er på tradisjonelle plattformer

Seks av ti kombinerer to eller flere redaktørstyrte nyhetskilder daglig, viser en undersøkelse om nyhetsbruken i befolkningen, basert på SSBs Norsk mediebarometer 2024.

– Majoriteten har dermed et sammensatt nyhetsrepertoar, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet. Likevel er det tydelige aldersforskjeller, og de yngre bruker jevnt over færre nyhetskilder enn de eldre.  

Sosiale medier har betydning for de unges daglige nyhetskonsum 

De to siste årene har det vært en tendens til at flere blant de eldste ungdommene og unge voksne ikke bruker noen av de tradisjonelle plattformene for nyheter daglig, som radio, tv eller avis. Dette spiller også inn på bruken av antall tradisjonelle nyhetskilder. Nær halvparten av 16-24-åringene oppsøker ikke redaktørstyrte medier direkte sitt daglige nyhetskonsum, men mange konsumerer nyheter i sosiale medier. Når sosiale medier som daglig nyhetskilde inkluderes, er det bare vel én av ti blant 16 – 24-åringene som ikke bruker noen nyhetskilder, og seks av ti bruker fire eller flere nyhetskilder daglig.  

– For de fleste eldre er sosiale medier et supplement til et allerede variert nyhetskonsum, mens disse plattformene i større grad er selve informasjonsnavet for mange unge, sier Velsand.  

Tilbakegang for bruken av tradisjonelle nyhetsplattformer 

Andelen i befolkningen generelt som ikke brukte noen tradisjonelle plattformer for å få med seg nyheter en gjennomsnittsdag, økte fra 18 prosent i 2022, til 27 prosent i 2024. Økningen gjelder særlig de under 24 år. Men når sosiale medier som nyhetskilde inkluderes, var det bare 12 prosent som ikke brukte noen nyhetsplattformer i 2024, selv om det også der har vært en liten økning fra 2022.

 –  Når nyhetskonsumet på sosiale medier blir inkludert, er det ikke lenger en vesentlig høyere andel blant de unge enn i andre aldersgrupper som ikke får med seg nyheter daglig, sier Velsand. Hun påpeker også at fire av ti følger aviser, radio- og tv-kanaler i sosiale medier, og andelen er enda høyere blant de unge.

– Utviklingen indikerer likevel at det kan bli en utfordring for de redaktørstyrte mediene å bygge en direkterelasjon til unge brukere, sier Velsand. 

Nettavis og sosiale medier står sentralt i nordmenns nyhetskonsum 

I 2024 var det å bruke sosiale medier til daglige nyhetsoppdateringer (57 prosent) nesten like vanlig som å bruke nettavis (58 prosent). Tv-nyhetene fikk et oppsving under koronapandemien, men er nå tilbake på 32 prosent. Færre får med seg nyheter på radio daglig enn tidligere (22 prosent).  

Selv om sosiale medier er mye brukt som nyhetskilder, når disse plattformene likevel ikke opp på samme måte som redaktørstyrte medier når folk blir spurt om hva som er deres viktigste nyhetskilder. Gratis nettavis (64 prosent), tv (57 prosent), betalt nettavis (48 prosent) og radio (39 prosent) er de nyhetskildene som flest over 18 år mener er de viktigste. 27 prosent svarer sosiale medier.  

– Her ser vi aldersforskjeller, men gratis nettavis er blant de viktigste nyhetskildene også for de under 30 år. Dette viser at redaktørstyrte medier har en posisjon også blant de unge, sier Velsand.

De brede, allmenne nyhetsmediene NRK, VG og TV 2, er de nyhetskildene som brukes oftest av de fleste, uavhengig av alder. er. Lokal- og regionaviser kommer høyere opp for de eldste enn for de yngste, mens det er omvendt for sosiale medier. 

Tilliten til redaktørstyrte medier er fortsatt høy, men går noe ned 

De redaktørstyrte mediene i Norge har solid tillit i befolkningen og skiller seg klart fra både alternative og sosiale medier, som svært få har høy tillit til. I 2024 hadde to av tre høy tillit til norske nyhetsmedier, mens én av fire svarte verken/eller, eller vet ikke, og én av ti hadde lav tillit. Norge står fortsatt i en særstilling både når det gjelder høy tillit til, høy bruk av og høy betalingsvilje for redaksjonelt nyhetsinnhold. Rapporten viser at det ofte er positive sammenhenger mellom de tre indikatorene tillit, bruk og betalingsvilje.

– Tilliten til redaktørstyrte medier er fortsatt høy, og mange mener at de oppfyller samfunnsoppdraget sitt. Likevel ser vi noe fallende tall, og flere enn før er usikre på hva de mener. Dette kan ha flere årsaker, som den teknologiske utviklingen og framveksten av desinformasjon. Den fremtidige oppslutningen om de digitale produktene til norske redaktørstyrte nyhetsmedier er viktig for et godt bruksmangfold også videre framover, sier Velsand.

Hele rapporten om bruksmangfold finner du her.

Hovedpunkter fra rapporten om bruksmangfold: 

• Nordmenns nyhetsinteresse er stor – bare to prosent opplyser at de ikke følger med på nyheter i det hele tatt. 
• I overkant av sju av ti bruker minst én av følgende plattformer for nyheter daglig: avis på papir eller digitalt, nyhetstjenester på nett eller direktesendinger på radio eller tv. Utviklingen viser at færre bruker disse tradisjonelle plattformene for nyheter enn tidligere år. 
• Nettavis er den nyhetsplattformen med høyest daglig bruk og 58 prosent av nordmenn leser nettavis daglig. 
• 57 prosent får med seg nyheter i sosiale medier i løpet av en vanlig dag og alder er en viktig faktor når det gjelder hvilke sosiale medier man får nyheter fra. 
• 40 prosent av de som leser nyheter i sosiale medier følger redaktørstyrte medier i sosiale medier. 
• De mest brukte nyhetskildene på tvers av plattformer er NRK, VG, TV 2, Dagbladet og Aftenposten. 
• 11 prosent oppgir podkast som en av sine viktigste nyhetskilder. Viktigheten av podkast som nyhetskilde har økt jevnt over de siste tre årene. 
• 66 prosent har ganske høy eller svært høy tillit til norske nyhetsmedier generelt, dette er noe lavere enn tidligere. Tilliten til allmennkringkasterne og andre redaktørstyrte medier er stabilt høy, mens tilliten til såkalte alternative medier og sosiale medier er stabilt lav. 
• 69 prosent mener norske redaktørstyrte nyhtsmedier gir dem kunnskap om viktige saker og hendelser i samfunnet. 24 prosent svarte «verken enig eller uenig» eller «vet ikke» på spørsmålet. Kun 7 prosent var uenige. 
• 64 prosent mener norske redaktørstyrte nyhetsmedier er viktige i kampen mot desinformasjon. 28 prosent svarte «verken enig eller uenig» eller «vet ikke» på spørsmålet og 8 prosent var uenige. 
• Høsten 2024 var 70 prosent av nordmenn usikre på om norske nyhetsmedier bruker KI på en forsvarlig måte.   

Rapporten er utarbeidet av Medietilsynet, og inngår i Mediemangfoldsregnskapet.