Mer norsk mat – et krav for beredskap og trygghet

Av Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag

Som samfunn forbereder vi oss på det ukjente, vi ruster opp den militære og den sivile motstandskraften, vi legger planer og øver på krisesituasjoner. Som enkeltpersoner har vi fått beskjed om å fylle opp våre egne beredskapslagre slik at vi kan klare oss i minst en uke på egenhånd. Som landbruk bidrar vi med matproduksjon, men landbruket er mer enn mat. Vi betyr også tilstedeværelse over hele landet og med evne, vilje, maskinpark, lokalkunnskap og ikke minst folk som trår til ved uforutsette hendelser.

Når verden blir mer uforutsigbar, må vi styrke det som gir oss trygghet.

Økt selvforsyning basert på norske ressurser

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har nylig levert årets krav i jordbruksforhandlingene. Det handler ikke bare om kroner og øre, men om å sikre matproduksjon, selvforsyning og beredskap – over hele landet.

Jordbrukets krav på 2 milliarder kroner gir mulighet for en gjennomsnittlig inntektsvekst på 27.500 kroner per årsverk. Det er særlig rettet mot de bøndene som i dag ligger lengst unna inntektsmålet, og prioriterer produksjon som bygger på norske ressurser – som gras, korn og poteter. Dette er i tråd med Stortingets mål om økt selvforsyning.

Strategisk satsing i nord

Nord-Norge er den landsdelen hvor det er aller mest utfordrende å drive jordbruk, og hvor politikken betyr mest. Samtidig er det helt avgjørende for norsk matproduksjon og selvforsyning at også den dyrkbare marka i nord utnyttes. Ikke minst tilsier den strategiske plasseringen i nordområdene at det arktiske landbruket - med sin verdiskaping og ringvirkninger - ikke bare er noe som er kjekt å ha, men som er et nødvendig bidrag til Norges nasjonale sikkerhet.  

Landbruket har vært gjennom en viktig snuoperasjon de siste årene, men vi er ikke i mål. Ulikhetene mellom produksjoner og regioner er for store. En svale gjør ingen sommer – vi trenger forutsigbar satsing over tid for å gi næringen framtidstro. Det handler ikke bare om inntektsnivå, men også om fordeling og solidaritet innad i næringen. Vi må styrke produksjon av både konvensjonell og økologisk mat. Så må både det offentlige og folk flest bruke sin innkjøpsmakt til å velge norske produkter, om vi i fellesskap skal lykkes med å nå målene om mer mat på norske ressurser.

En investering for framtida

For bonden er jordbruksforhandlingene inntektskamp, for samfunnet er det et spørsmål om landets matsikkerhet, trygghet og totalforsvar. I en tid der børsene hopper og spretter fra en dag til den neste, er en satsing på norsk matproduksjon en investering med garantert avkastning. 

Vi bønder står klare. Vi vet hvor viktig arbeidet vårt er – og vi tar samfunnsansvaret på alvor. Men trygghet og beredskap krever mer enn beredskapslager og planer. Det krever aktive bønder, med trygghet for morgendagen og tro på framtida. Det kan regjeringa bidra til nå!