Et krav for nasjonal trygghet og matsikkerhet

Norske bønder produserer kvalitetsmat, med god dyrevelferd og høye standarder. Nå må vi satse for å styrke norsk matproduksjon og øke selvforsyningen til 50 prosent, slik Stortinget har vedtatt. - Det krever konkrete investeringer i bondens hverdag. Skal vi sikre trygg mat og beredskap for fremtiden, er dette kravet riktig oppskrift, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag. 

Krav for selvforsyning, beredskap og levende landbruk  
Når globale forsyningslinjer settes i spill, må Norge produsere mer mat på egne ressurser. Jordbrukets krav svarer på Stortingets bestilling: Økt selvforsyning skal oppnås gjennom godt norsk fôr til husdyrene, satsing på korn, grønt, poteter og økologisk produksjon. - Å styrke selvforsyningen er ikke bare mulig, det er helt nødvendig for å sikre fremtidig matsikkerhet, sier Gimming.  

Løft for landbruk i hele landet  
Inntektsopptrappingen må fortsette slik at landbruket kan oppnå inntekts- og velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper. Årets krav prioriterer å løfte produksjoner med lavest inntekt, særlig sau og ammeku. - Et sterkt og fremtidsrettet landbruk forutsetter at alle bønder må få ta del i inntekstopptrappingen, sier Gimming.  

En styrking av bondens velferdsordninger er en viktig del av årets krav. Trygghet ved sykdom, svangerskap og fødsel er avgjørende for fremtidstro og rekruttering i næringen. - Gode velferdsordninger er viktig for alle bønder. Det er også helt nødvendig for å sikre likestilling og rekruttering i landbruket, sier Gimming.  

Klimaarbeid og matproduksjon må gå hånd i hånd  
Landbruket har en klimaavtale med staten og en egen plan for å redusere utslipp frem mot 2030. Det handler om å produsere mat på en mer klimasmart måte på hver gård. Alle sektorer må forsterke klimaarbeidet, også landbruket. Det legger årets krav til rette for. - Næringens klimaarbeid er i full gang. Å produsere mindre mat er ikke et klimatiltak. Vi må kutte utslipp per produsert enhet på hver enkelt gård, samtidig som vi øker produksjonen basert på våre ressurser, sier Gimming. 

Nord-Norge - en strategisk ressurs  
Landbruket i Nord-Norge er avgjørende for matproduksjon, bosetting og vår nasjonale sikkerhet.  - Vi vil utvikle jordbruket i nord. Produsere mer mat, og med en tydelig tilstedeværelse. Da styrker vi hele Norges beredskap. Det arktiske landbruket er en strategisk ressurs vi som nasjon trenger, sier Gimming.  

Dette krever jordbruket i årets forhandlinger:  

• Videre inntektsvekst i landbruket, med prioritering av produksjoner som ligger lavest i inntekt – sau og ammeku 

• Økt selvforsyning basert på norske ressurser, med løft for korn, grønt, potet og økologisk produksjon 

• Klimaarbeid som reduserer utslipp per produsert enhet uten å kutte matproduksjonen 

• Styrket innsats i Nord-Norge for å sikre produksjon, verdiskaping og nasjonal sikkerhet 

• Bedre velferdsordninger som gir bonden trygghet ved sykdom, svangerskap og fødsel 

• Økte investeringer i moderne og bærekraftige driftsløsninger 

• Kravet prioriterer selvforsyning, beredskap og levende landbruk i hele landet 

• Satsing på korn, grønt, potet, økologisk produksjon og grasbasert husdyrhold 

• Styrking av bondens investeringsmuligheter 

Om den økonomiske rammen:  

• Det forhandles om økte målpriser fra 01.07.2025 og tilskudd for året 2026. 

• Det er målpriser på korn, potet, epler og en del grønnsaker. 

• Rammen på kravet er 2 mrd. kr.  

• Kravet finansieres av økte målpriser på 288 mill. kr. Resten er budsjettoverføringer.  
• Bønder er selvstendig næringsdrivende. Det forhandles om rammebetingelser og inntektsmuligheter. Dette kravet vil i gjennomsnitt gi en økt inntektsmulighet på 27 500 kr. per årsverk.  

Statens tilbud er ventet 7. mai. 
Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet 16. mai.