Kraftig økning i brudd på Bufetats bistandsplikt

– Mangel på både akutt- og langtidsplasseringer i barnevernet kan føre til at barn blir værende i utrygge omsorgssituasjoner preget av rus, kriminalitet og uheldige bosituasjoner. Det kan ha alvorlige konsekvenser for barna det gjelder, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Tilbudet om institusjonsplasser skal være tilstrekkelig til å møte kommunenes behov. Antall barn som har behov for institusjonsplass varierer. Den kraftige økningen i Bufetats brudd på bistandsplikten har flere årsaker:

• En større andel av barna har store og sammensatte problemer.
• Fram til 2022 var det en generell nedbygging av kapasiteten i institusjonstilbudet. 
  Når Bufetat ikke oppfyller bistandsplikten, blir samarbeidet mellom dem og kommunalt barnevern krevende.

– Det er kritikkverdig at samarbeids-utfordringer mellom forvaltningsnivåene i barnevernet får negative konsekvenser for barn og unge som har behov for hjelp, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Krevende samarbeid med andre velferdstjenester 

Både statlig og kommunalt barnevern opplever at samarbeidet med andre velferdstjenester kan være krevende fordi de andre tjenestene mangler tilbud til barna. Det fører til at barn ikke får det tilbudet de har behov for. Manglende forståelse for hverandres arbeid og arbeidsmetoder er også en utfordring.  

– Dette skaper misforståelser og hindrer effektiv samhandling. Samarbeidet blir i tillegg preget av en silotankegang der barn blir skjøvet mellom tjenestene. Hvilken tjeneste som har ansvaret for barnet blir uklart, sier Schjøtt-Pedersen.

Små barnevernstjenester trenger støtte

Ressursknapphet er en utfordring for mange kommunale barnevernstjenester. 
Dette skyldes blant annet høyt sykefravær, høy gjennomtrekk av ansatte, stor arbeidsbelastning for de ansatte, nye krav til barnevernstjenestens saksbehandling og flere barn med sammensatte og komplekse problemer.

Mange av Norges 223 barneverntjenester er små. 29 barnevernstjenester har færre enn fem årsverk, 40 tjenester har mellom fem og ti.

Disse små barnevernstjenestene er mer sårbare ved sykefravær og gjennomtrekk av ansatte enn andre. I tillegg behandler de enkelte typer barnevernssaker svært sjelden. Det kan gå år mellom hver gang en liten barnevernstjeneste håndterer en omsorgsovertakelse.

– Barne- og familiedepartementet må sørge for at små barnevernstjenester får tilknytning til, og tilstrekkelig faglig støtte fra, større fagmiljø. De trenger blant annet faglig støtte i saker de håndterer sjelden, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les rapporten her