Norsk dyrehelse fortsatt i verdenstoppen - men presset øker

Den gode dyrehelsen og -velferden i Norge er internasjonalt anerkjent som god, et resultat av målrettet arbeid. Veterinærinstituttet overleverer i dag sin årlige statusrapport for dyrehelsen og dyrevelferden i Norge til Mattilsynet. Dyrehelserapporten for 2024 viser at vi stadig blir påminnet om viktigheten av overvåking, forskning og årvåkenhet.

I september 2024 ble virussykdommen blåtunge påvist i norske dyrehold for første gang siden 2009, og Veterinærinstituttet forventer økt risiko for påvisninger i 2025. Fugleinfluensa herjer blant storfe og høns i USA, noe som skaper høye matpriser og uro. Fugleinfluensa har de siste månedene kun blitt påvist hos noen få ville fugler langs norskekysten. I Dyrehelserapporten for 2024 er likevel fugleinfluensa tema under flere av dyreartskapitlene enn tidligere, ettersom sykdommen de siste årene har blitt en økende trussel for pattedyr. I tillegg følger norske myndigheter nøye med på den svært smittsomme sykdommen munn- og klovsyke som sirkulerer i deler av Europa.

- Det er avgjørende for norsk beredskap at vi følger med på sykdomstruslene både i Norge og i resten av verden. For ikke å snakke om hvordan det daglige arbeidet med smittevern og biosikkerhet hos alle som driver med dyr er en forutsetning for å opprettholde god sykdomsstatus, sier avdelingsdirektør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet, Merete Hofshagen.

Når mennesker sprer smitte til dyr

Sykdomstruslene og presset som settes på den norske dyrehelsen øker stadig. Og krever årvåkenhet fra oss alle. Smittsomme virus kan fraktes med insekter, med vinden eller med, i eller på oss mennesker. Vi reiser betydelig oftere og lengre nå enn før, og hvert år passerer flere millioner mennesker Norges grenser, noe som muliggjør at smitte fraktes fra andre deler i verden. 

Vi kan ta med oss smittebærende varer fra andre land, hvilket gir alvorlige dyresykdommer muligheten til å spre seg raskt over store avstander. Det samme har smitte som fraktes i oss mennesker, for eksempel zoonoser som er sykdommer som potensielt kan smitte fra mennesker til dyr. Mennesker kan også bære smitte på klær, sko og utstyr etter å ha vært i kontakt med dyr, melk, kjøtt eller andre materialer som inneholder smittestoffer fra dyr.

- Sammenlignet med andre, større land har vi små besetninger. Dette gjør bekjempelse av enkeltutbrudd lettere i håndtere, og arbeidet med å opprettholde den gode dyrevelferden vi har i Norge enklere. Likevel er kontinuerlig årvåkenhet grunnleggende for å hindre sykdommer fra å etablere og spre seg her til lands, understreker Hofshagen.

Biosikkerhet er avgjørende

Dyrehelserapporten for 2024 er den sjette i rekken, hvor Veterinærinstituttets sammenstiller kunnskapsgrunnlag fra flere år. Rapporten viser at husdyrene i Norge har en svært god og veldokumentert helsestatus med fravær av mange alvorlige og listeførte dyresykdommer.

Administrerende direktør ved Veterinærinstituttet Gun Peggy Strømstad Knudsen understreker at hvordan vi jobber med og har fokus på biosikkerhet i Norge er riktig og viktig. Endringer globalt påvirker Norge, og gjør at vi må være forberedt på økt risiko.

- At vi har en lav forekomst av sykdommer i Norge er av stor verdi. Det å opprettholde en god dyrehelsesituasjon i Norge krever kunnskapsbygging og god samhandling mellom myndigheter, husdyrnæringene og forsknings- og forvaltningsstøtteinstitusjoner. Vi vil prioritere kunnskapsbasert beredskap og forsøke å forutse nye trusler gjennom overvåking og analyse av den nasjonale og internasjonale helsesituasjonen, sier Knudsen.

Et opptak av lanseringsarrangementet vil bli gjort tilgjengelig på nettsidene våre i etterkant av lanseringen.

Les hele Dyrehelserapporten 2024 her.

Veterinærinstituttet ønsker din vurdering av Dyrehelserapporten 2024 og nytten du opplever av at det lages en slik rapport. 

Gå til spørreundersøkelsen her.

Her finner du bilder relevante for lanseringen av Dyrehelserapporten for 2024.