Krever reallønnsvekst

Torsdag klokken ti startet årets lønnsforhandlinger i staten. Akademikerne er største hovedsammenslutning, og forhandler for i overkant av 45 000 høyt utdannede.

Akademikerne har to krav inn i forhandlingene: Reallønnsvekst for medlemmene – og at fordelingen av den økonomiske rammen skal skje lokalt på arbeidsplassene.

– Utdanning må i større grad lønne seg i staten. I dag gir det for liten uttelling med høy utdannelse. Lønnsgapet mellom staten og privat sektor er for mange grupper rundt 200 000-300 000 kroner, sier Tønnessen Nordli.

Nærmere 90 prosent av lederne i staten svarer at det er utfordrende å rekruttere ansatte med spisskompetanse. 80 prosent svarer det er vanskelig å beholde dem, ifølge statens Arbeidsgiverbarometer fra i fjor.

– Staten må kunne konkurrere om høyt utdannede for at den skal levere på de velferdstjenestene vi alle forventer – og på sikkerhet og beredskap i en urolig tid. Da er lønn viktig, sier hun.

Fjorårets oppgjør endte med streik fordi staten krevde å endre Akademikernes tariffavtale – fra at lønnsforhandlingene i sin helhet skjer lokalt, til en kombinasjon av sentral og lokal fordeling. Akademikerne vant i Rikslønnsnemnda og fikk beholde egen avtale.

– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for at virksomhetene kan sikre seg den kompetansen de trenger. Det er arbeidsplassenes behov som må være styrende, ikke skiftende regjeringers ideologiske føringer slik vi så i fjor, sier Tønnessen Nordli.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør der det hovedsakelig forhandles om lønn. Forhandlingsfrist er midnatt 30. april.