Advarer mot livsfarlige rekkverk

Det sier Bjørn Glenn Hansen, direktør i Glass og Fasadeforeningen, etter at en person falt ti meter ned på togskinnene da et herdet glass i et rekkverk plutselig knuste. Rekkverket var montert på 1980-tallet, og hendelsen har avdekket alvorlige svakheter både i valg av materialer og innfesting.

Ifølge dagens forskrift skal det som minimum benyttes laminert glass i glassrekkverk, dimensjonert i henhold til bruksområde, lastpåkjenning, glassformater og innfestingsystem.

Forankring dimensjonert for det samme er like viktig.

– Rekkverk har en funksjon som skal hindre gjennomfall. Laminert glass, bestående av vanlig glass, varmeforsterket glass eller herdet glass, sikrer mot dette.

– Selv om rekkverket er bygget før vi fikk gode nok krav og beskrivelse i forskrifter og standarder, gjelder uansett kravet om at et rekkverk skal hindre personer fra å falle igjennom. Dette må tas på alvor – både ved nye prosjekter og i vedlikehold av eldre bygg.

– Først med siste versjon av NS 3510 i 2015 fikk vi et verktøy som tydelig beskriver hvordan sikkerhetsglass skal brukes, og hva som skal til for å sikre både mot kuttskader ved sammenstøt og mot gjennomfall, forklarer Hansen.

Feil glassvalg førte til ulykke

Glass og Fasadeforeningen foretar undersøkelser for å danne seg et bilde av hendelsesforløpet forut for ulykken i Stavanger. Årsaken kan være sammensatt, men to konklusjoner allerede trekkes; (1) rekkverket oppfylte ikke sin hovedfunksjon fordi (2) glasset ikke forhindret gjennomfall.

– Det største problemet er at det var feil glass i det feltet hvor ulykken skjedde. Herdet glass i rekkverk forhindrer ikke gjennomfall.

– Vi ber alle eiendomsforvaltere og -ansvarlige om å umiddelbart kontrollere glass og innfestinger i alle rekkverk montert før 2015. Dette handler om liv og helse, sier Bjørn Glenn Hansen.

Ansvarsforhold?

Hvem er det som har ansvar for at sikkerheten ivaretas og eventuelt skal stilles til ansvar når det skjer ulykker på offentlige bygg og plasser?

– Både eier og drifter av anlegget/tomten vil kunne bli holdt ansvarlig for sikkerhetsmangler etter skadeserstatningsloven § 2-1 om arbeidsgiveransvar, selv der anlegget er oppført i en tid med mindre strenge krav til opparbeidelse, sikring og drift enn i dag. I slike tilfeller bør eier og drifter undersøke risikoen for ulykker i lys av forholdene på stedet. Hvis undersøkelsene avdekker risiko for ulykker, bør både eier og drifter sikre at brukere av anlegget får et varsel om risikoen ved farlig rekkverk. Hvis et slikt varsel ikke er tilstrekkelig for å avverge risikoen, må rekkverket enten utbedres slik at risikomomentet fjernes, eller så må anlegget sikres for å unngå ulykker, beskriver foreningens samarbeidende advokat Anders Kittelsen, Advokat MNA - Forretningsjus og prosess, i Virke.

For ytterligere informasjon eller intervju, kan Bjørn Glenn Hansen kontaktes.