Tid for å løfte hele landbruket

Mandag 14. april la Budsjettnemnda for jordbruket frem grunnlagsmaterialet for årets jordbruksforhandlinger. Tallene viser økte inntekter i flere produksjoner, særlig melk, men også kylling, enkelte grønnsaker og poteter. Samtidig viser tallmaterialet betydelige forskjeller mellom produksjoner.

- Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv. Det er et resultat av flere år med målrettet politisk arbeid, tydelige prioriteringer i jordbruksoppgjørene og økte markedsinntekter, særlig for melk. Nå ser vi effekten, og det gir grunn til optimisme, sier Gimming.

Ujevn utvikling må møtes med målrettede tiltak
Selv om tallene viser fremgang, opplever ikke alle produksjoner den samme økonomiske forbedringen. - Vi skal ha et landbruk der alle produksjoner har mulighet til å lykkes. Når vi fortsatt ser at produksjoner som sau og ammeku henger etter, er det et tydelig signal om at innsatsen må forsterkes. Et marked i balanse fremover vil også gi grunnlag for bedre inntektsmuligheter. Vi jobber for at hele landbruket får et økonomisk løft, sier Gimming.

Melkeproduksjon viser vei
Gimming er særlig fornøyd med at melkeproduksjonen som slet hardt for et par-tre år siden nå viser en positiv utvikling. - Melk er et eksempel på hva som er mulig når politikken treffer og markedet etterspør varene vi produserer. Det viser at det finnes løsninger, også for produksjoner som i dag sliter, sier han. Samtidig vet vi at mange melkeprodusenter står overfor store investeringsbeslutninger knyttet til ombygging til løsdrift. En sunn driftsøkonomi er avgjørende for at flest mulig skal våge å satse på melk også i framtida.

Ny retning gir nytt handlingsrom
Prognosene for 2025 viser at det kan være mulig å tette det meste av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i løpet av stortingsperioden.

- Vi har jobbet lenge for dette, og vi er glade for at vi nå ser tydelige resultater. Men vi er ikke i mål. Norges Bondelag går offensivt inn i årets forhandlinger for å sikre fortsatt inntektsutvikling og bedre økonomi i hele jordbruket, sier Gimming. Og fortsetter: - Dette handler ikke om økonomi for bonden alene, men skal vi ha matsikkerhet, rekruttering til landbruket og bosetting i hele landet, er bondens inntektsmulighet et nødvendig virkemiddel. Vi trenger alle produksjoner for å lykkes med samfunnsoppdraget landbruket har, og da er lønnsomhet en forutsetning, sier han.

Budsjettnemndas grunnlagstall 2025

• Prognosene gjelder før årets forhandlinger. Tallene inkluderer vedtak fra oppgjøret i 2024, men tar ikke høyde for nye tiltak i årets jordbruksoppgjør.
• Inntektsløft for landbruket, men store variasjoner i næringa. Prognosen for 2025 viser at jordbrukets sammenligningsinntekt per familieårsverk er 691.600 kroner. Det er stor forskjell på de referansebrukene som har høyest og lavest inntekstberegning.
• Sterkest inntektsvekst i melk. Økt produksjon på grunn av et sterkt voksende marked, høyere pris og mer pristilskudd gir nesten 2 milliarder kroner mer i melkeinntekt i 2025 sammenlignet med budsjettet i fjor. Det tilsvarer rundt 300.000 kroner per melkeprodusent.
• Økt produksjon og priser for grøntproduksjon Inntektene fra grønnsaker, poteter og frukt øker betydelig på grunn av økt areal, større volum og bedre priser.
• Budsjettoverføringer og direkte tilskudd øker med 83.000 kroner per årsverk i 2024 og ytterligere 53.000 kroner i 2025, men også økt volum og pris i markedet er direkte utslagsgivende for økt inntekt.
• Kostnadsveksten er dempet. Prisnedgang på gjødsel, kraftfôr samt blant annet strømstøtte i 2024 bidrar til redusert kostnadsnivå, men kostnadene ventes å stige igjen i 2025.