Klimameldingen kan være i strid med klimaavtalen

– Regjeringen viser i meldingen at klimautslippene fra norsk jordbruk er redusert med 10,5 prosent siden man startet registreringene. På tross av dette frykter vi at regjeringen vil ilegge avgift på de utslippene som ikke har avgift i dag, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.  

Regjeringen vil blant annet fortsette arbeidet med å utvide omfanget av klimaavgiftene slik at flere utslipp prises. 

– Vi frykter at dette kan innebære at regjeringen kommer til å innføre avgift på kunstgjødsel. Det vil svekke norsk matproduksjon og selvforsyning, sier Gimming. 

Norges Bondelag mener at en avgift på kunstgjødsel i praksis vil si å avgiftsbelegge matproduksjon. For tre år siden fikk norske bønder kompensasjon for høy pris på gjødsel fordi regjeringen fryktet for lite matkorn i Norge. Nå vil de altså det skal bli dyrere å produsere matkorn i en verden som er minst like urolig som den gang. I tillegg har regjeringen nettopp innført mye strengere krav for husdyrgjødsel som også vil kunne påvirke matproduksjonen negativt. 

Klimaavtalen må fortsatt stå fast 
I 2019 inngikk landbruket en klimaavtale med regjeringen, som skulle gi næringen større forutsigbarhet og at unntakene fra klimaavgifter skulle ligge fast. I klimaavtalen står det at partene legger til grunn at avtalen gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner. 

– Klimaavtalen må ligge fast, og landbruket har de siste årene gjort mye for å redusere egne utslipp – noe som bekreftes i meldingen. Et viktig poeng for næringa ved å inngå en klimaavtale var å ha fleksibilitet. Derfor står det også i klimaavtalen at det tar tid å fase inn tiltak og at resultatene kommer sent i perioden. Hvis regjeringen nå plutselig endrer kurs, vil det få store konsekvenser for landets matproduksjon, sier Gimming. 

Jordbruket godt i gang
Avtalen sier at landbruket skal kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030, samtidig som vi ikke skal påføres økte særavgifter. Regnskapsgruppa for klimaavtalen sin siste rapport viser at jordbruket er godt i gang med å kutte utslipp fra vår sektor. Det er også et krav om at landbruket skal være med på å bestemme hvilke tiltak som skal gjennomføres. 

I den nye klimameldingen vil regjeringen likevel vurdere å innføre avgift på mineralgjødsel, noe som strider med klimaavtalen. 

– En slik avgift vil gjøre det dyrere å produsere mat, og svekke både norsk matsikkerhet og eksisterende klimaarbeid. Dersom klimaavgifter innføres nå vil det sette klimaarbeidet og klimaavtalen sjakk matt, sier Gimming. 

Flere gode tiltak som fungerer  
I klimameldingen roses norsk landbruk blant annet fordi at utslippene som ble målt i 2023 var de laveste man har målt. Økt effektivitet har gitt lavere utslipp og mindre bruk av kunstgjødsel, i tillegg til en rekke andre utslippsreduserende tiltak.  

– Vi kan kutte utslipp samtidig som vi styrker både selvforsyning, beredskap og bedrer miljøet. Det er ingen tvil om at klimaavtalen med staten er den beste måten for å oppnå disse målene. Nå må vi sikre at oppfølgingen av avtalen styrkes, ikke svekkes. Vi forventer at samarbeidet med staten kan fortsette og videreutvikles fram mot 2035, sier Gimming.