Villfisken har fått sin egen fiskehelserapport

Det er registrert totalt 333 ville fiskearter i Norge, hvorav 47 er ferskvannsarter og 286 saltvannsarter. Helsesituasjonen hos de fleste av disse artene er ukjent og vil forbli ukjent, men målet er å stadig komme et steg videre i å få frem kunnskap om helseutfordringer hos ville bestander. 

- Flere norske villfiskbestander er under press som følge av klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkninger. Dette har også en påvirkning på helsen til villfisk, sier redaktør Åse Helen Garseth. 

Rapporten favner både villfisk og edelkreps, men har for enkelhets skyld fått navnet Villfiskrapporten. Målet er å gi en årlig status for sentrale sykdommer og helsetrusler hos villfisk og edelkreps i Norge. 

Oversikt over helsestatus hos både villfisk og oppdrettsfisk er fundamentet i beredskapsarbeidet innen fiskehelse. Hvor god en slik oversikt blir avhenger av tilgangen på data av god kvalitet. Veterinærinstituttets datakilder er meldingssystemet for syk villfisk, diagnostikk, overvåkingsprogrammer, helsekontroll av villfanget stamfisk til kultivering, forskning og utredning samt publiserte studier fra andre fagmiljøer. 

I løpet av 2024 mottok Veterinærinstituttet over 60 henvendelser via meldingssystemet for syk villfisk, også kalt «Syk villfisk-portalen». Fra november 2024 skal alvorlig sykdom og dødelighet, inklusiv listeført sykdom, ny sykdom og velferdshendelser hos vill fisk og edelkreps meldes til Veterinærinstituttet via syk villfisk portalen.  

Her er noe av det som er registrert i Norge i 2024:  

Gjenoppdaget parasitt  

I 2024 ble parasitten Myxobolus cerebralis «gjenoppdaget» da den ble registrert i forbindelse med utredning av deformiteter i et kultiveringsanlegg. Etter kartlegging av forekomst hos brunørret og laks ble parasitten funnet i de fleste fylker, men ikke i Troms og Finnmark. Kartleggingen avdekte ikke en kobling til deformiteter, men var heller ikke designet for å gjøre det. 

Proliferativ nyresyke (PKD) true bestander  

Parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae, som forårsaker sykdommen proliferativ nyresyke (PKD) hos vill laksefisk er utbredt i Norge. Parasitten har bidratt til å redusere bestander av laksefisk i store deler av Europa og Nord-Amerika, men krever høye temperaturer over tid for å gi sykdom. Denne betingelsen er nå til stede i flere av de smittede vassdragene i Norge, og som følge av klimaendringene forventes flere utbrudd av PKD med påfølgende bestandsreduserende effekter også i Norge. Her er det behov for overvåking og tiltak.  

Gyrodactylus salaris 

I forbindelse med utredning og kartlegging før behandling i Drammensregionen, ble Gyrodactylus salaris påvist i en ny elv, Bergerelva i Vestfold. Dette er en mindre elv uten en fast bestand av gytende laks. Til sammen er G. salaris blitt påvist på laks i 54 norske vassdrag, og av disse er 43 friskmeldt etter behandling. 

Saprolegniose - økende problem i flere elver – behov for mer kunnskap 

Dødelighet med involvering av eggsporesoppen Saprolegnia parasitica blir registrert i flere elver. Det er en trend mot mer alvorlige utbrudd med betydelig dødelighet. Samtidig er disse sykdomsutbruddene et resultat av komplekse samspill mellom fisk som vert for infeksjonen, ugunstig miljø og tilstedeværelse av Saprolegnia. Det er stort behov for mer kunnskap om hvilke faktorer som utløser utbruddene av saprolegniose og hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes lokalt. 

Årsaken til Red skin disease er fortsatt ukjent 

I løpet av 2024 ble det ikke rapportert om nye tilfeller av red skin disease i Enningdalselva.  Årsaken til Red skin disease er fortsatt ukjent. Det er behov for tverrfaglig forskning, men finansiering av denne aktiviteten har vært krevende.   

Villfisk som matressurs 

Fritidsfiskere rapporterer om betydelig svinn i fangstene som følge av rundormen Eustrongylides i innvoller og muskulatur. Denne rundormen forringer den visuelle kvaliteten på fiskefileten, men kan også gi sykdom hos mennesker som inntar levende parasitter. Tilsvarende meldinger kommer fra kommersielt fiske i Femunden, men her er det gjeddemark som ødelegger halvparten av fangstene.  

Kunnskapshull om smitte fra oppdrett 

Det er behov for mer kunnskap om hvordan smitte fra oppdrett påvirker ville bestander.  

Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning var innsiget av vill atlantisk laks i 2023 på 400 000 individer. Dette tilsvarer to merder med oppdrettsfisk. Repertoaret av infeksjonssykdommer hos oppdrettet fisk øker, og det er det samlede smittepresset fra disse sykdomsutbruddene og infeksjonene som er en trussel for vill laksefisk. Antall rømminger økte i 2024 sammenlignet med forutgående år, og det er godt dokumentert at rømt laksefisk ofte er bærere av en eller flere virussykdommer samtidig. I mai rømte det imidlertid laks fra en lokalitet i PO6 der det to måneder tidligere ble påvist bakteriell nyresyke (BKD). Rømt laks med bakteriell nyresyke utgjør en særlig trussel for ville bestander på grunn av egenskapene til bakterien. BKD er en kronisk sykdom som antas å kunne gi livslangt bærerskap og som i tillegg til horisontal smitte kan overføres til avkom (neste generasjon) gjennom smitte i rognkorn. Undersøkelser av rømt laks viste at hele 2,04 % (95% KI 0,75-4,39) av den rømte laksen var bærere av bakterien.  

Helsetrusler for marin fisk 

Selv om bruken av rensefisk i oppdrettsnæringen har gått ned, vedvarer importen av villfanget leppefisk med risiko for genetisk forurensing, introduksjon av fremmede arter og spredning av smitte som følger med importen. Det er behov for bedre oversikt over hvor mange individer som importeres, og hvor de settes ut.  

Veterinærinstituttets helseovervåking av fiskearter i sjø er risikobasert, det vil si basert på innmeldinger via meldingssystemet for syk villfisk.  

De dominerende årsaken til innmeldinger er parasitter og ulike former for massedød. I 2024 ble det registrert massedød av sei og krill (stranding av krill) ved i Tysnes kommune og senere kom meldingen om døde svarthå og krill i Frafjord i Rogaland. Ved massedødeligheten av sei ble det ikke sikret fisk og krill for innsendelse til Veterinærinstituttet. I tilfellet svarthå og krill mistenkte varsler at dødeligheten skyldtes middelet Tralopyril som benyttes i oppdrettsindustrien for å hindre begroing av not. Analyser av lever, muskel og krill ved Havforskningsinstituttet avdekket Tralopyril i krill, i mageinnholdet hos svarthå, samt i lever hos en av fem undersøkte svarthå. En sammenheng mellom Tralopyril og dødelighet er ikke avklart, men erfaringen tilsier at det er hensiktsmessig å undersøke fremtidige tilfeller av massedød hos skjell, krill og marin fisk i oppdrettstette områder for rester av dette antigroingsmiddelet.