Bondens inntektsgrunnlag på plass - nå starter jobben med å løfte hele næringa

– Jeg er først og fremst lettet. Veien hit har vært lang, men i dag har Stortinget gitt bonden bedre vilkår og tydeligere mål, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Vedtaket innebærer blant annet at årsverket i landbruket skal reduseres til 1700 timer over tre år, og at det nå blir mulig å sammenligne bondens inntektsnivå med andre grupper.
– Vi har lenge etterlyst en metode for å sammenligne oss med andre. Nå har vi fått det. Dette er langt bedre enn det gamle grunnlaget som bare målte inntektsutvikling, og klart bedre enn forslaget fra Grytten-utvalget, sier Gimming.

Takk til partiene som tok ansvar
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Pasientfokus står bak det politiske flertallet. – Jeg vil gi honnør til partiene som valgte å ta ansvar. Det er lett å peke på problemer, men det er løsningene som tar oss videre. I dag har de bidratt til nettopp det, sier Gimming.
Han understreker at løsningen er noe annet enn Bondelaget opprinnelig foreslo, men at dette var det beste flertallet kunne enes om.
– Resultater må aldri bli det bestes fiende. Vi har ønsket oss mer, men vi har fått det beste som det var mulig å skape politisk flertall for. Nå handler det om gjennomføring og ikke mer utredning, sier han.

Bondelaget mener dagens vedtak setter punktum for gamle stridsspørsmål, og åpner for konkret politikkutforming. – Vi er ferdige med å diskutere hvordan bondens inntekt skal måles. Nå vet vi hva som skal måles, hvordan det skal gjøres og ikke minst hva målet er. Nå må viljen til å følge opp dette vises i praksis, sier Gimming.

Klar for oppgjør – og for fremtiden
Norges Bondelag er tydelig på at vedtaket legger grunnlaget for vårens og fremtidige jordbruksoppgjør. – Vi går nå inn i forhandlinger med et bedre grunnlag enn før. Økonomien på mange gårdsbruk er svak, og målet er inntektsnivå på linje med andre grupper innen 2027 Med et flertall på Stortinget for hvordan inntekten skal beregnes og inntektsmål står jordbruksforhandlingene støtt fremover, sier Gimming.

Bondelaget ser fremover
– Vi har store saker foran oss. Tollvern, markedsordninger, totalberedskap og et viktig stortingsvalg til høsten. Vi går til dette arbeidet med en viktig avklaring i ryggen, og med et tydelig mål i sikte, nemlig et landbruk i hele landet som sikrer beredskap og norsk mat på norske fat, avslutter Gimming.

Stortinget har nå vedtatt en ny måte å beregne bondens inntekt på. Her er hovedpunktene og hva det betyr for inntekten:

• Bønder har lavere inntekt enn andre yrkesgrupper, og målet er at bondens inntekt skal opp på nivå med gjennomsnittet i samfunnet innen 2027, fordi det gir reell inntektsjamstilling og gjør det mulig å tette inntektsgapet.
• Det nye tallgrunnlaget måler inntektsnivå, ikke bare inntektsutvikling som tidligere.
• Ett årsverk i landbruket settes til 1700 timer, ved at timetallet trappes ned fra 1845 timer over tre år, fordi det skal tilsvare et vanlig årsverk i andre yrker.
• Inntekten normeres med 20 % før sammenligning, for å hensynta ulike tilpasninger på gårdsnivå, og sammenligningen må ta hensyn til dette.
• Det gis avkastning avsetning på avskrivbar egenkapital, ved at det settes av midler til å dekke prisstigning på investeringer i maskiner og bygg, fordi som bønder må brukehar finansiert med egen kapital i drifta, noe vanlige lønnsmottakere ikke gjør.
• Flere kostnader som jordleie og innleid arbeid er lagt inn, fordi dette er reelle utgifter for bonden og må regnes med for å vise riktig inntektsnivå.
• Beregningene baseres på bedre alminnelige regnskapsprinsipper, ved at og inntektene hentes fra en oppdatert totalkalkyle med faktiske tall, fordi det gir et mer realistisk bilde av næringas økonomi.