Et solid kvalitetsløft for barnevernet

Arbeiderpartiregjeringa foreslår nå et kvalitetsløft i barnevernet hvor de anerkjenner viktigheten av både formell utdanning, og praktisk arbeidserfaring. Slik får vi en sammensetning av ansatte med lengre utdanning, fagarbeidere og folk med praktisk arbeidserfaring. Det er en viktig seier for Fagforbundet. 

– Vi trenger hele laget av ansatte med sin ulike erfaring og kompetanse. Det vil være helt nødvendig for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i arbeidet med å ta vare på våre mest utsatte unge, sier Nord. 

Riktig kompetanse på rett sted

Endringene i kompetansekravene gir både det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene større handlingsrom til å kunne sette sammen en personalgruppe med bredde i kompetanse og erfaring. 

Fagforbundet er opptatt av kvalitet i tjenestene, og mener at riktig kompetanse på rett sted er avgjørende for å skape et godt barnevern. 

– Vi må ha tillit til at tjenestene lokalt vet hvilken kompetanse de trenger. I det kommunale barnevernet vil det være behov for ansatte med mastergrad, bachelorgrad og videreutdanning, men at man nå fjerner det absolutte kravet om master for alle, mener vi er et riktig grep, sier Nord.

I 2023 trådte en ny barnevernlov i kraft, som blant annet inneholdt at alle nyansatte i institusjon måtte ha utdanning på minst bachelornivå, mens alle ansatte i det kommunale barnevernet måtte ha mastergrad fra og med 1/1-2031.

Økt stabilitet i barnevernsinstitusjonene

Fagforbundets leder er opptatt av at et barnevern med en tverrfaglig sammensetning av personalet er med på å sikre god kvalitet. Da bachelorkravet kom, var det ikke lenger en plass til fagarbeideren. 

– Vi vet fra både ungdommene selv og våre medlemmer at et godt tverrfaglig personale er viktigst. Barn og unge som vokser opp på institusjon trenger stabile ansatte som ivaretar deres behov for omsorg og gir kontinuitet i bemanningen, sier Nord.

Barnevernet er en sektor som i stor grad er preget av gjennomtrekk, og lovkravet om bachelorgrad på institusjonene har ført til økt vikarbruk og sviktende kontinuitet i tjenesten. Det er en negativ konsekvens som kan bli redusert med regjeringas foreslåtte endringer.

Forventer at satsing på videreutdanning fortsetter

Ved innføringa av kompetansekravene, fulgte det med en kompetansestrategi med tilhørende stipendmidler. Mange ansatte har benyttet seg av ordningen, og Fagforbundet har vært tydelig på at dette bør videreføres. 

– Det er viktig for oss at det er gode muligheter til faglig oppdatering og utvikling gjennom hele yrkesløpet. Vi forventer at tilbud om videreutdanning og stipend til dette ivaretas framover, fastslår Nord.

Regjeringen signaliserer i Kvalitetsløftet at det fortsatt skal legges vekt på kompetanseutvikling.