Økt risiko for fugleinfluensa blant andefugler i Europa og Norge
Varianten av fugleinfluensaviruset som nå dominerer i Europa har spesielt rammet gjess og svaner. I februar ble den for første gang påvist i Norge.

I en fersk statusrapport melder Veterinærinstituttet at smittesituasjonen for fugleinfluensa i Norge og Europa har vært rolig de siste månedene. Til sammenligning har USA hatt utstrakt smittespredning blant villfugl, fjørfe og melkekyr. Det er en europeisk variant av H5N1-viruset som nå dominerer i Europa, og denne er forskjellig fra virusene som har skapt utbrudd i USA.
Etter et år uten påvisninger av H5N1 i Norge ble den dominerende europeiske varianten påvist hos en syk hvitkinngås i Rogaland i februar, den første påvisningen av denne varianten i Norge. Dette tyder på en ny introduksjon av smitte til landet. Dette viruset har i vinter forårsaket sykdom spesielt blant villfugl som gjess og svaner i Europa. Viruset er også påvist hos måker, rovfugl, fjørfe og enkelte pattedyr.
- Basert på smittesituasjonen i Europa må vi forvente at viltlevende andefugler som gjess og svaner vil kunne ha økt risiko for smitte i vår. Måker og rovfugl er også utsatt for H5N1-viruset som nå sirkulerer, sier fugleinfluensakoordinator og virolog ved Veterinærinstituttet, Ragnhild Tønnessen.
I Norge ble det i fjor høst påvist fugleinfluensavirus av typen H5N5 hos rovfugl, måker, kråker, ei gaupe og en oter i nordlige deler av landet, samt i et hobbyfjørfehold i Trøndelag. Det har ikke vært nye påvisninger av H5N5 siden starten av desember.
Økt smittevern for fjørfe
På grunn av fugletrekket oppfordrer Veterinærinstituttet til økt fokus på smittevern i fjørfehold over hele landet i tiden fremover, spesielt i fjørfetette deler av landet omgitt av våtmark. Fugler på trekk stopper ofte i slike områder på vei til sine hekkeområder, noe som kan gi økt risiko for smitte. I februar og mars har det vært utbrudd av fugleinfluensa blant fugler i fangenskap i Sverige og Danmark.
- De utbruddene vi har hatt av fugleinfluensa i kommersielle fjørfehold i Norge har vært i Rogaland. Derfor bør man spesielt i denne regionen ha fokus på smittevern i fjørfeholdene til enhver tid. Men kommersielle fjørfehold i hele landet bør gå gjennom biosikkerhetsrutinene sine jevnlig. Også resten av næringen, forvaltningen og vi som støtter forvaltningen bør ha god beredskap for håndteringen av større utbrudd blant fugl, sier Tønnessen.
Første påvisning hos sau
I mars ble fugleinfluensa påvist hos en sau i Storbritannia etter smitte med H5N1 fra holdte fugler på samme gård. Dette er den første påvisningen hos drøvtyggere i Europa. Tønnessen forklarer at selv om dette var snakk om et enkelttilfelle viser det at vi må være årvåkne for smitte til slike dyr, også i andre land.
- For ett år siden ble fugleinfluensa av typen H5N1 påvist hos melkekyr i USA, og utbruddet vedvarer. Ellers i verden er det påvist flere nye tilfeller av fugleinfluensa hos andre typer pattedyr som katter, seler, rever og gnagere, og nylig ble H5N1 påvist hos gråsel i Storbritannia. Veterinærinstituttet anbefaler fortsatt årvåkenhet for smitte til viltlevende og tamme pattedyr, spesielt ved utbrudd av fugleinfluensa hos fjørfe eller villfugl, sier hun.
Her finner du hele statusrapporten: Høypatogen aviær influensa (HPAI) i Norge, Europa og globalt april 2025
Ved mistanke om fugleinfluensa hos fugler og andre dyr skal Mattilsynet varsles. Les mer på Mattilsynets nettsider.
Råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker finnes på Folkehelseinstituttets nettsider
Kontakter
Ragnhild TønnessenFugleinfluensakoordinator og virolog Veterinærinstituttet
Tel:97537430Ragnhild.Tonnessen@vetinst.noOm oss
Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.
Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.
Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Dette er oppdrettsfiskens helse- og velferdsutfordringer11.3.2025 10:00:00 CET | Pressemelding
Helse- og velferdsutfordringene innen norsk oppdrett er fortsatt alvorlige, selv om dødeligheten har gått noe ned. Infeksjonssykdommer og skader etter lusebehandlingvar hovedårsaker til dødelighet hos norsk oppdrettslaks også i 2024. Det kommer fram i Fiskehelserapporten for 2024 fra Veterinærinstituttet.
Fortsatt radioaktiv forurensning i norsk honning28.2.2025 06:30:00 CET | Pressemelding
Det er fortsatt radioaktiv forurensning i norsk honning etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Likevel utgjør det ingen helsefare for dem som spiser den.
Mange tilfeller av Salmonella hos katt tidlig på året20.2.2025 21:05:36 CET | Pressemelding
Så langt i 2025 (1. januar - 20. februar) har Veterinærinstituttet påvist 40 tilfeller av Salmonella Typhimurium hos katt. I fjor ble det i den samme perioden bare registrert to tilfeller.
Dødelighet i lakseoppdrett litt ned i 202418.2.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
I 2024 var dødeligheten hos oppdrettslaks i sjøen på 15,4 prosent, ned fra 16,7 året før. Ifølge månedlige rapporteringer av tapstall ble det registrert 57,8 millioner døde oppdrettslaks i sjøfasen i 2024. Dette er tall oppdretterne selv har meldt inn til Fiskeridirektoratet.
Prion ved sporadisk skrantesjuke hos elg og hjort finst spreidd i dyrekroppen24.1.2025 12:10:00 CET | Pressemelding
Ein ny studie utvidar forståinga av kvar i dyrekroppen prion kan finnast hos hjort og elg med sporadisk skrantesjuke (CWD). Ved hjelp av smitteforsøk og materiale frå norske hjortedyr med denne varianten av sjukdommen, har forskarane òg vist at CWD-smitten kan overførast eksperimentelt frå muskelvev til mus.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom