Totalforsvaret viktig for at Europa skal klare å beskytte seg selv

– Dette er den første boka i sitt slag. Det har ikke vært laget en slik samlet oversikt over hvordan totalforsvaret fungerer i ulike europeiske land tidligere, sier førsteamanuensis på Universitetet i Innlandet, Gjermund Forfang Rongved.

Forfang Rongved er redaktør og den som tok initiativ til boka som har fått tittelen «European Total Defence - Past, Present and Future». Bidragsytere fra elleve europeiske land skriver om totalforsvaret i sitt land. NATO har fått et eget kapittel.

Sammen med et knippe av forfatterne ble Forfang Rongved invitert til NATOs hovedkvarter og generalsekretær Mark Rutte i Brüssel for å presentere funnene sine onsdag 2. april.

Veldig varierende

Totalforsvar er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i et land, og hvordan de to sektorene støtter hverandre og samarbeider i en krisesituasjon. Dette kan gjelde alt fra forebygging og beredskapsplanlegging til operative forhold.

Med den urolige og spente situasjon verden står i nå, er totalforsvar definitivt blitt noe mange snakker om. NATO-sjefen er intet unntak. Dette er et tema forsvarsalliansen er opptatt av, og en av grunnene til invitasjonen fra Mark Rutte.

I boka er det gjort en grundig analyse av de fire store nordiske landene, de baltiske landene, Polen, Ukraina, Sveits og Nederland, i tillegg til et perspektiv fra NATO selv.

Og en av hovedkonklusjonene er at det er betydelige forskjeller fra land til land i Europa på hvordan det står til med totalforsvaret.

– Det er noen land som ligger langt fremme når det gjelder å legge planer og koordinere godt for at den sivile og den militære sektoren skal virke sammen i en krise eller en krig. Norge og Finland er eksempler på det. Men mange land, kanskje spesielt i tidligere Øst-Europa, har fokusert mest på avskrekking og å bygge opp militær sektor, sier Forfang Rongved.

Fra halvannen til tre streker under svaret

I boka trekkes det fram at landene i Europa har fått sterkere incentiver til å utvikle planer om totalforsvar sammen.

USA har fjernet seg mer og mer fra Europa, spesielt de siste ukene under Donald Trump. Krigen i Ukraina har også satt fart på tankene om at totalforsvar må bli mer sentrale.

– Dette kommer til å bli veldig viktig fremover. Det var halvannen strek under det svaret for et halvt år siden. Nå er det to eller tre streker under det svaret. Det å tenke på totalforsvar er helt essensielt for at Europa skal kunne klare å beskytte seg selv, sier Gjermund Forfang Rongved.

– Hvorfor trenger vi denne boka, Gjermund?

– Nå som vi med nokså stor sikkerhet kan si at dette blir et fokusområde fremover, og viktig på tvers mellom landene i Europa, så er det lurt å kunne vise frem gode og dårlige erfaringer med hvordan totalforsvaret fungerer. Det er viktig for å kunne lære.

Lær av Ukraina

Et av landene som har gjort det er Ukraina, som har fått et eget kapittel i den nye boka. Der har det nemlig skjedd noe som er svært interessant.

Hvis man plasserer landene i Europa på en linje der den ene siden representerer land som har prioritert konvensjonelt forsvar og militærmakt, og den andre enden av linjen er de som har en god samordning mellom det sivile og det militære, var Ukraina før krigen helt ytterst på den første.

Det har endret seg totalt.

– Vi har endt opp i boka med å plassere Ukraina langt ute på totalforsvar-siden. De har på grunn av krigen blitt blant de beste på dette, forteller Forfang Rongved.

– Vi har fryktelig mye å lære av det som har skjedd i Ukraina. Det handler ikke om at de har vært gode til å planlegge for et godt totalforsvar, men om de praktiske erfaringene de har gjort seg etter at Russland gikk til angrep. De har blitt nødt til å få sivile og militære ressurser til å virke sammen, avslutter han.