Nytt aksjeeierregister: - Viktig å få på plass, men glem ikke næringslivets behov

Aale-Hansen er tydelig på at Regnskap Norge er grunnleggende positiv til etablering av et nytt, hendelsesbasert aksjeeierregister. Han er like tydelig på at den største svakheten med forslagene som er sendt på høring:

– Det ivaretar det offentliges behov, uten å vektlegge næringslivets behov. Viktig å få på plass et register, men løsningene som foreslås er ikke optimale for næringslivet, sier Aale-Hansen og utdyper: 

– Næringslivets behov knytter seg særlig til bokføring, utarbeidelse av årsregnskap og produksjon av skattemeldinger. Men også i andre sammenhenger er informasjonen viktig for regnskapsfører. Dette gjelder eksempelvis når regnskapsfører bistår med analyse av selskaper, kjøp og salg av selskap, finansiering, investeringer og annet hvor oppdatert foretaksinformasjon inkludert eierskap er viktige momenter. 

Oppdatert med én gang 

Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har fått i oppdrag å utrede konsepter som legger til rette for sikker innrapportering, lagring og deling av opplysninger om eierskap til aksjer. Nå foreligger fire alternative «konsepter» (samt et «nullalternativ) som det har vært høring på.  

Formålet er å utrede alternativer som kan gi myndighetene tilgang til oppdaterte opplysninger om eierskap til aksjer. Konseptene skal også ta høyde for at eierskapsopplysninger om aksjer skal kunne tilgjengeliggjøres for andre formål. Dette kan for eksempel være til pressen og finansforetak, eller at opplysningene gjøres tilgjengelig for allmennheten.   

– Målet i denne saken er å få etablert et register over eierskap til aksjer som til enhver tid er oppdatert, i motsetning til i dag der oppdatering i realiteten skjer årlig. Regnskap Norge mener hendelsesbasert rapportering er et viktig prinsipp, som bør prioriteres der det er hensiktsmessig og nytteverdien overstiger eventuell kostnadsøkning, sier Aale-Hansen. 

Irrelevant for 80% av norske virksomheter 

– Et annet krav de fire konseptforslagene bygger på, og som vi er kritiske til, er at ethvert aksjeselskap må ha et digitalt sluttbrukersystem som ivaretar behovene for registrering av opplysninger. Et slikt krav vil lede til systemkostnader som de færreste små og mellomstore selskaper har i dag. Høringsdokumentet viser selv til at 80 % av norske virksomheter ikke har andre selskapshendelser i løpet av et år, enn utbytte. De har altså ingen endring i aksjeeierskapet, sier Aale-Hansen og fortsetter:  

– Regnskap Norge mener informasjonsbehovet til et aksjeeierregister fint kan dekkes med hjelp av tradisjonell skjemarapportering, via fortrinnsvis Altinn. M yndighetene har som mål å tilrettelegge et hendelsesbasert aksjeeierregisteret, slik at det kan tilbys å være selskapenes digitale aksjeeierbok, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge. 

Fakta om høringen:  
Utredningen adresserer to hovedproblemer: Manglende tilgang til oppdaterte eierskapsopplysninger for norske selskaper (AS, ASA, SE) og teknisk utdatert system for aksjonærbeskatning hos Skatteetaten. Tiltak skal realisere følgende mål:   

• Mer effektive prosesser for opplysningspliktige, slik at de lettere kan overholde sine rapporteringsplikter om eierskapsopplysninger.   

• Økt kvalitet og mer effektiv forvaltning av eierskapsopplysninger om aksjer, eierstrukturer og konsernforhold.    

• Enkel tilgang til og bruk av eierskapsopplysninger for offentlige myndigheter om aksjer, eierstrukturer og konsernforhold.   

• Stabil drift og modernisering av aksjebeskatningssystemene for skattemyndighetene.