Håper det er siste gang hun flykter fra krig

Nataliya Petrusenko skjønte ikke at det var krig før hun hørte militærhelikoptrene.

– Det er rart, russere og ukrainere var som nordmenn og svensker. Vi har alltid vært nære hverandre, men nå er det mange familier og venner som ikke snakker med hverandre mer, forteller hun.

Petrusenko er født og oppvokst i Kharkiv fylke i Ukraina, og utdannet seg til jordmor der. Hun jobbet som jordmor etter studiene og studerte senere videre på en handelshøyskole. Sammen med mannen sin åpnet hun og drev egne dagligvarebutikker. I mars 2022 flyktet hun til datteren i Norge, og begynte et nytt liv her.

– Jeg møtte forståelse, fikk støtte og følte meg trygg i Norge, sier Petrusenko.

Datteren hennes har bodd i Norge i 11 år. Hun tok master i markedsføring på BI, og fikk jobb og bosatte seg her etter studiene. Hun hadde studert ved universitetet i Kiev, som hadde en forbindelse med BI.

Flyktet fra Donbas i 2014

Mannen til Petrusenko er fortsatt i Ukraina. De bodde i Donbas og måtte flykte derfra i 2014. Han sendte henne først til Kiev alene.

– Det var en vanskelig tid. Vi forlot butikker og hus, dro fra alt og begynte på nytt, forteller Petrusenko.

De bodde i Kiev i åtte år, før krigen også kom dit.

Har ikke møtt mannen sin på tre år

Ektemannen jobber fortsatt som avdelingsleder i et bygg og designfirma i Kiev. Hun snakker med ham hver dag så sant han har strøm og internett-forbindelse.

De har vært sammen i 32 år, og hadde aldri vært fra hverandre i mer enn fem dager. Nå har det gått tre år der de kun har sett hverandre via skjerm. Slik har de feiret jul og fødselsdager.

– Alle menn opp til 65 år må bli i landet slik at de kan brukes ved behov. Jeg håper på våpenhvile snart. Jeg har en nevø som er soldat ved fronten, forteller Petrusenko.

Godt samarbeid med NAV

I Norge har hun språkpraksis i relevant bransje via NAV. Først i barselavdelingen på Rikshospitalet. Etter det fikk hun helsefagarbeider-kurs og praksis på et sykehus.

Veilederen hennes i NAV foreslo stillingen som postvert på Medisinsk sengepost C. NAV presenterte tre aktuelle kandidater som ble invitert til intervju med enhetsleder Dag Evensen.

– Vi ønsket å benytte oss av ordningen «midlertidig lønnstilskudd», og jeg kontaktet sykehusets NAV-kontakt i Bydel Vestre Aker, forteller han.

Det har vært et godt samarbeid mellom NAV og sykehuset.

– Arbeidsgiver har strukket seg lengre enn forventet. Sykehuset har tatt hensyn til hvordan det er å flykte til et nytt land og starte fra bunnen av. De har vist stor vilje til å legge til rette. Fra starten har det vært en åpen dialog, hvor alle parter har vært involvert i å utforme en god plan. Dette har skapt en trygg og positiv prosess for alle, sier Sanja Brigic i NAV Vestre Aker.

Midlertidig lønnstilskudd er en ordning der NAV gir økonomisk støtte til arbeidsgivere for å gjøre det enklere å inkludere personer som trenger ekstra oppfølging. Arbeidsgiver ansetter kandidaten i vanlig hel- eller deltidsstilling med ordinær lønn, men får i en periode et tilskudd til lønnen utbetalt av NAV.

– Nataliya og samarbeidet med sykehuset er et godt eksempel på hvordan denne ordningen bidrar til vellykket integrering i arbeidslivet, fortsetter Brigic.

En bidragsyter til positivt arbeidsmiljø

Petrusenko har nå jobbet på sykehuset siden 2. desember 2024. Nav er innom ukentlig for oppfølging.

– Valget falt helt naturlig på Nataliya og vi er veldig glade for at hun takket ja til stillingen. Hun er svært dedikert til sine arbeidsoppgaver og er nøye, grundig, etterrettelig og pliktoppfyllende. Hun er allerede en stor ressurs i sengeposten, og bidrar til god oppgavedeling, sier Evensen.

Som postvert har hun hovedansvar for arbeidsoppgaver relatert til postkjøkken, skyllerom og felles oppholdsrom og fellesarealer, herunder ansvar for å sikre gode hygieniske rutiner. Hun sørger for at sengeposten fremstår ren og innbydende, og har en servicefunksjon for pasienter og pårørende.

– Hun er også en bidragsyter til et positivt arbeidsmiljø, fortsetter Evensen.

Venter på autorisasjon som helsefagarbeider

Petrusenko vil gjerne lære norsk enda bedre, og venter på svar fra Helsedirektorat på autorisasjon som helsefagarbeider. Hun er veldig takknemlig for jobben, lederne og kollegene sine. Hun håper hun kan fortsette på sykehuset når hun kan søke på jobb som helsefagarbeider.

– Jeg føler meg trygg i Norge, men synes synd på menneskene i Ukraina som ikke kan forlate krigen og lever med stadige trusler, flyalarmer, droner og bomber, forteller hun.

Håper mannen også kommer til Norge

Petrusenko går på yoga, liker å lese og se på serier. Hun følger med på nyhetene hver dag, og er opptatt av å følge med på det som skjer i Norge, i verden og hjemme i Ukraina.

Hun håper mannen også etter hvert kan komme til Norge så familien kan være sammen her.

– Livet kan endre seg drastisk. Vi hadde et godt liv som vi måtte forlate, og jeg er redd for å måtte flykte og starte på nytt enda en gang hvis jeg reiser tilbake.