Nå vet vi mer om hvor mye tamrein bjørnen spiser

Tap av tamrein til bjørn er et vedvarende problem i rovviltforvaltningen i Norge. Bjørn står for en liten del av den totale erstatningen for rovviltskader på tamrein, men det oppstår ofte store konflikter når bjørnen oppholder seg i kalvingsområder under kalvingen. Det kan føre til skadefellinger av bjørn, som også er kontroversielt.

Mange mangler tillit til dataene om forekomst av bjørn, og hvor mange kalver de tar. Det skaper debatt om erstatningstallene. Bare en liten andel av de erstattede tapene blir dokumentert gjennom å undersøke kadavre. I stedet baseres erstatningen på en kombinasjon av dokumenterte tap, anslag av bestanden av bjørn i området og estimater over hvor mye rein en bjørn kan ta.

 Hvor mange, hvor og når

– Vi har hatt god oversikt over hvor reinen er, og hvor mange bjørner som befinner seg i disse områdene. Nå har vi også gode data på hvor mange rein bjørnen faktisk tar, hvor de blir tatt og når på året, forteller seniorforsker Ole-Gunnar Støen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Myndighetene har vurdert å endre dagens erstatningsordning til en modell der erstatningen beregnes ut fra antall bjørner i reinbeitedistriktet, og hvor mye rein de kan ta. Den nye kunnskapen er avgjørende i en slik erstatningsordning, for å kunne beregne tapet av rein til bjørn i de enkelte reinbeitedistriktene.

33 bjørner i 15 000 posisjoner

Sammen med samiske reindriftsutøvere og forskerkolleger fra Norge og Sverige, har Støen merket 33 bjørner i Idre i Sverige med GPS-sendere og fulgt disse bjørnene på kalvingsland. De har fulgt bjørnenes bevegelser og sett hvilke posisjoner som gir mistanke om at bjørn kan ha tatt rein.

Totalt har forskerne besøkt over 15 000 posisjoner. De fant 410 kadavre fra 6 ulike arter av byttedyr. Blant dem var 185 reinkalver og 37 voksne rein bekreftet tatt av bjørn.

Tar mange rein på kort tid

Reinen i Idre oppholder seg på fjellet rundt 80 prosent av tiden, mens bjørnene foretrekker å være i skogen. De er på fjellet under 4 prosent av tiden. Likevel var 4 av 10 kalver som bjørnene drepte på fjellet på tidspunktet da de ble tatt.

Drapstakten, det vil si hvor mange rein en bjørn tar i en gitt tidsperiode, var 0,3 kalv per dag og 0,02 voksne per dag. Det tilsvarer en kalv hver tredje dag og en voksen annenhver måned i kalvingstiden 1. mai – 20. juni. Drapstakten var mye høyere på fjellet enn i skogen. I fjellet tok én bjørn i snitt 2,7 reinkalver per dag, mot 0,19 reinkalver per dag i skogen.

Det til tross for at bjørnene i gjennomsnitt var under 15 timer i året på fjellet. Hovedsakelig var det noen få individer som tok mye rein på fjellet, og det skjedde for det meste om natten på våren.

– Dette viser at målrettet skadefelling av enkelte bjørner blant kalvende rein på fjellet kan være et godt virkemiddel for å begrense skade på tamrein, sier Peter Andersson. Han er ordfører i Idre sameby og har vært sentral i prosjektet.

Lisensjakt i Sverige

Drapstakten på kalv går ned utover sommeren og høsten, og er bare en tidel av drapstakten på våren. Det skyldes både at kalvene blir større, og at bjørnene begynner å spise bær. I Idre har forskerne sett at bjørnen oppholder seg i mye av de samme områdene både vår og høst. Svenskene har en mye større bestand av bjørn enn Norge, og der har de lisensjakt for å holde bestanden nede.

– Der er det mulig å rette inn jakten mot kalvingslandet og de individer som holder seg der. Bjørner som befinner seg i kalvingslandet på høsten kan antas å ha et høyt skadepotensial på våren. Da kan tapene reduseres uten at det nødvendigvis påvirker hele populasjonen av bjørn i det aktuelle området, sier Støen.

Måtte utføre studiene i Sverige

Bjørneprosjektet skulle i utgangspunktet gjennomføres i Norge. Det lot seg ikke gjøre på grunn av manglende enighet innad i de norske reinbeitedistriktene om å delta. I stedet ble det gjort i samarbeid med Idre fjellsameby i Sverige. Sammensetningen av skog og fjell gjør imidlertid Idre sammenlignbart med norske områder, hvor det lever bjørn nær tamrein.

– Vi har samme problematikk i Sverige. Også hos oss blir erstatningsordningen for tamrein gjennomgått på nytt basert på den nye kunnskapen som har kommet frem, sier Andersson.

Erstatning av tamrein til rovvilt i Norge

• I Norge erstattes alle påviste og sannsynliggjorte tap av tamrein til rovvilt.
• Erstatningene varierer noe fra år til år. I 2024 ble det erstattet 452 tamrein grunnet bjørneangrep, 86 prosent var kalv.
• Nyfødte kalver er særlig sårbare for predasjon. Bjørnen fortærer dem raskt, slik at det etterlates få spor.
• Det er utfordrende for reineiere å påvise både kadavre og bjørner i kalvingsområdene om våren. Tradisjonell reindrift innebærer å forstyrre flokken minst mulig i denne perioden.
• Dette gjør det vanskelig å fastslå både hvor mange bjørner som er i området, og hvor mange rein de faktisk tar.