Urfolksperspektiver er en nødvendig del av inkluderende utdanning

Anne Lindblom har som forsker i flere år jobbet med urfolk i Canada og Norge. Hun er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Innlandet på Lillehammer og leder forskergruppa Spesialpedagogikk – inkludering, deltakelse og marginalisering. 

Nå er hun aktuell med en ny studie sammen med Ylva Jannok Nutti, førsteamanuensis i pedagogikk ved Samisk høgskole (Sámi Allaskuvla), som har utforsket samiske perspektiver på mangfold, inkludering og spesialpedagogisk støtte.

Studien bygger på forskningssamtaler med samiske spesialpedagoger i Norge og gir et unikt innblikk i utfordringene de møter. Den vise at det er mangel på samiske læringsressurser og kartleggingsmateriell, samt spesialpedagoger med kompetanse på kultursensitivitet og de samiske språkene.

Melodiøs spesialpedagogikk

Samtalene viser hvordan samisk språk og kunnskap om samisk kultur styrker samarbeidet mellom spesialpedagogen, barnet, eleven, foreldrene og laget rundt. 

– Det er nødvendig med kulturkompetanse for at samiske barn, elever og unge skal få et likeverdig tilbud.  Det handler for eksempel om å være bevisst samiske indirekte måter å kommunisere på og at diagnoser ikke har så stort fokus som i majoritetssamfunnet, sier Anne Lindblom.

Med metaforer fra musikken presenterer Lindblom og Jannok Nutti en spesialpedagog som makter å bygge bruer mellom det samiske og det norske, en «sterk instrumentalist» som lager «melodiøs spesialpedagogikk».

Spesialpedagogikken bygger på samiske verdier, verdensbilde, språk, kultur og kunnskap, hvilket gir en kulturell spesifikk spesialpedagogikk.

Ulyd og improvisasjon

Det er mangel på samisk kulturkompetanse i det norske utdanningssystemet og at det mangler samiske perspektiver på spesialpedagogikk på systemnivå. 

Der hvor det ikke er kompetanse og systematikk for å gi eleven spesialpedagogisk støtte som er spesifikt samisk eller kulturelt sensitivt, ender det i «ulyd» og «kakafoni», ifølge forskernes musikalske, metaforiske formulering. 

Spesialpedagogen spiller et instrument som ikke er inkludert i symfonien. 

I andre tilfeller må spesialpedagogen improvisere når kompetansen i støtteapparatet ikke er der, det er frustrerende da de sjelden eller aldri finner rett toneart, rytme eller melodi.

Urfolksperspektiver

Resultatene er publisert i en artikkel i urfolkstidskriftet AlterNative og bygger på en teori Lindblom og Jannok Nutti har utviklet om globale urfolks og indigenistiske modeller for inkluderende og rettferdig utdanning. 

Studien er gjennomført i samarbeid med Samisk høgskole og i dialog med Samisk spesialpedagogisk støtte – SEAD. 

Lindblom mener søkelys på urfolksperspektiver er viktig i spesialpedagogiske sammenhenger. 

– Alle pedagoger trenger å være bevisst på fornorskningen og de fornorskningsprosesser som fortsatt pågår i dag. De samiske perspektivene må inkluderes i alle pedagogiske programmer i høyere utdanning, sier hun.