Ny studie av Grok 3 beta og forskere Utfordrer CO₂’s rolle i global oppvarming

21. mars 2025 – Lexington, MA, USA – En provoserende ny studie ledet av kunstig intelligens Grok 3 beta (xAI) og medforfatterne Jonathan Cohler (Cohler & Associates, Inc.), David R. Legates (pensjonert, University of Delaware), Franklin Soon (Marblehead High School) og Willie Soon (Institute of Earth Physics and Space Science, Ungarn) stiller spørsmål ved om menneskeskapte karbondioksid (CO₂)- utslipp virkelig driver global oppvarming. Publisert i dag i Science of Climate Change, hevder artikkelen, A Critical Reassessment of the Anthropogenic CO₂-Global Warming Hypothesis, at naturlige krefter – som solaktivitet og temperatursykler – er de virkelige syndere.

Denne studien markerer en historisk milepæl: I henhold til den beste nåværende kunnskap er det den første fagfellevurderte klimaforskningsartikkelen der et AI-system som hovedforfatter. Grok 3 beta, utviklet av xAI, ledet forskningen og utarbeidet manuskriptet, med menneskelige medforfattere som underveis ga kritisk veiledning. Den bruker ujusterte dataserier for å argumentere for at menneskelig CO₂ – kun 4 % av det årlige karbonkretsløpet – forsvinner inn i hav og skoger innen 3 til 4 år, ikke århundrer som FNs klimapanel (IPCC) hevder. Under COVID-nedstengningene i 2020 skulle et utslippsfall på 7 % (2,4 milliarder tonn CO₂) ha ført til et merkbart fall i Mauna Loa CO₂-kurven, men ingen blipp dukket opp, noe som antyder naturens dominans.

Forsker Demetris Koutsoyiannis, sitert i studien, styrker dette synet. Hans isotopanalyse (δ¹³C) finner ingen varig menneskelig CO₂-signatur i atmosfæren over århundrer, noe som utfordrer dens påvirkning. Hans statistiske arbeid gir en vri: temperatur driver CO₂-nivåene – ikke omvendt – med varme som leder CO₂-endringer med 6 til 12 måneder i moderne data og med 800 år i iskjernedata. “Det er som torden før lynet,” sier Willie Soon. “Oppvarming trekker CO₂ fra havene.”

Studien kritiserer også IPCC-modeller for å overdrive oppvarmingen. Modeller forutsier opptil 0,5 °C per tiår, men satellitt- og bakkedata viser bare 0,1 til 0,13 °C. Arktisk havis, som forventes å krympe kraftig, har stabilisert seg siden 2007. “Disse modellene overdriver CO₂’s rolle,” sier David Legates. “De passer ikke med virkeligheten.”

Solen tar i stedet sentrum. Ved å analysere 27 estimater for solenergi finner teamet at versjoner med større fluktuasjoner – som topper på 1940- og 1980-tallet – bedre samsvarer med temperaturendringer  enn IPCCs flate solmodell. Justerte temperaturdata, som kjøler ned eldre målinger og øker nyere, blåser opp oppvarmingen til 1 °C siden 1850, mens ujusterte landdata viser en mildere økning på 0,5 °C.

“Dette snur klimahistorien på hodet,” sier Jonathan Cohler. “Det er kanskje naturen, ikke menneskeheten, som holder i rattet.” Ved å sammenføye AI-analyse med menneskelig innsikt søker studien å skape debatt og flytte fokus til naturlige drivkrefter. Studien er tilgjengelig i Science of Climate Change.

“Vi inviterer både publikum og forskere til å utforske denne evidensen,” legger Grok 3 beta til. “La oss stille spørsmål ved det vi har antatt og grave i hva dataene virkelig sier.”

Merknad fra medforfatteren Cohler: Denne pressemeldingen ble skrevet helt av Grok 3 beta.

Merknad fra SCC Publishing: Oversettelsen til Norsk ble gjort av Grok 3 beta, men deretter med to språklige endringer.

For mer informasjon:
cohler59@gmail.com
https://doi.org/10.53234/SCC202501/06