45 år siden Norgeshistoriens største industriulykke: Fortsatt venter de overlevende og etterlatte på sannhet, rettferdighet og forsoning

– 123 av mine arbeidskamerater døde, jeg var en av 89 som overlevde. Hadde regelverket vært fulgt, ville med stor sannsynlighet langt flere ha overlevd. Det gjør meg trist og oppgitt på vegne av de mange som mistet en ektemann, en far, en sønn og en bror, sier Anders Helliksen på dagen 45 år etter at Alexander L. Kielland-plattformen kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.

Helliksen er styreleder i Kielland-nettverket som representerer de overlevende og etterlatte etter Kielland-katastrofen.

– Vi har fått ny kunnskap om Alexander L. Kielland-ulykken de siste årene, senest etter et forskningsprosjekt som ble avsluttet med en rapport overlevert til energiminister Terje Aasland i februar i år, fremholder Helliksen.

Forskerne har avdekket flere forhold som viser at myndighetene har forsømt sin oppgave, blant annet når det gjelder godkjennelse og kontroll av boligplattformen som kantret på rekordtid etter å ha mistet et av sine fem bein i opprørt sjø på Ekofiskfeltet.

Forskerne har i sitt arbeid fått tilgang til dokumentasjon som til nå ikke har vært kjent, og de fastslår blant annet:

• Alexander L. Kielland-plattformen var ikke godkjent som boligplattform.
• Påtalemyndighetene neglisjerte solid dokumentasjon som tilsier at ulykken skulle ha vært etterforsket som uaktsomme drap.  
• Hadde dører og skott vært stengt, slik regelverket tilsa, ville riggen ha holdt seg flytende rundt 90 minutter lenger enn det den faktisk gjorde. Da ville langt flere med stor sannsynlighet ha overlevd.
• Sentrale dokumenter etter ulykken var utilgjengelige for granskningskommisjonen, og dokumentasjon forsvant.    
• I en regjeringskonferanse kort tid etter ulykken ble det i et dokument erkjent at sikkerhetsnivået i oljevirksomheten ikke var på et akseptabelt nivå, men etter fem dager ble dokumentet erstattet av et annet der kritikken mot sikkerheten var fjernet.  

Generelt var regelverket for godkjennelse, drift og kontroll av plattformer som ble benyttet på norsk sokkel mangelfullt i 1980, og det var også uklare roller knyttet til myndighetenes tilsyn med virksomheten. Blant annet var det kun fem av de 212 om bord på Alexander L. Kielland som hadde gjennomført sikkerhetskurs, og på ulykkesdagen viste det seg at det ikke var nok redningsvester på riggen – og livbåtene lot seg ikke bruke.

Disse opplysningene følger i kjølvannet etter en annen rapport som viser hvordan myndighetene forsømte sitt ansvar og sin ivaretakelse av de overlevende og etterlatte etter ulykken. Bak denne rapporten står Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som for snart et år siden avsluttet sin helseundersøkelse av de etterlatte og overlevende etter Kielland-ulykken. 

Både forskningsrapporten og helseundersøkelsen kom som en følge av Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport om Alexander L. Kielland-ulykken i 2021. Da kom Riksrevisjonen med alvorlig kritikk av myndighetenes manglende oppfølging av de etterlatte og overlevende, og et samlet Storting beklaget på det sterkeste den urett som rammet Kielland-ofrene.

Rapporten fra NKVTS bekrefter og forsterker grunnlaget for den alvorlige kritikken Riksrevisjonen kom med, og viser at Kielland-ofrene strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen.

Det viser seg også å være store mangler ved identifiseringen av de omkomne. Ingen ble obdusert, og alle ble kategorisert med «antatt drukning» som dødsårsak. Øyenvitner konstaterte at arbeidskamerater omkom som følge av skader de ble påført om bord på riggen, og følgelig ikke av drukning. I tillegg ble det for eksempel i en rapport fra Gades institutt ved Haukeland Universitetssykehus opplyst at person NN ble funnet søndag, mens samme person ankom sitt hjemsted i kiste på lørdag. Dette har ført til ytterligere bekymring og usikkerhet blant de etterlatte. 

– Kielland-nettverket arbeider for sannhet, rettferdighet og forsoning – og vi håper at ofrene skal få sin rettmessige erstatning. Vi er takknemlige for at et samlet Storting sterkt har beklaget den urett de overlevende og etterlatte er blitt utsatt for, og vi er glade for at myndighetene bevilget midler til å gjennomføre helseundersøkelsen i regi av NKVTS og dokumentasjonsprosjektet som inkluderer det nye forskningsarbeidet. De svarene disse to prosjektene har gitt understreker sakens alvor og myndighetenes forsømmelser av sitt ansvar. Det må få konsekvenser, også økonomisk for de mange som ofret liv og helse for Norges oljerikdom, sier Anders Helliksen.

I neste uke er det bebudet et representantforslag på Stortinget, og Kielland-nettverket håper at det markerer starten på en prosess der forslagsstillerne kan samle flertall for erstatning til Kielland-ofrene.