Gapahuker som plaster på såret? Staten deler ut småpenger til vindkraftkommuner

Tiltakene er en del av støtteordningen "Tilskudd til natur og friluftsliv i områder som er berørt av landbaserte vindkraftverk", opprettet av Arbeiderparti-regjeringen i 2024. Målet, ifølge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, er å «gi noe tilbake» til kommuner som er belastet av vindkraft.

Men i Motvind Norge vekker tildelingene liten begeistring.
– Dette er grønnvasking i praksis, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.  – Man forsøker å skape inntrykk av at staten kompenserer for vindkraftens konsekvenser, men disse summene er knøttsmå i forhold til naturtapet, helsepåkjenningen og uroen folk i disse kommunene opplever.

Smøla som eksempel
Smøla kommune mottar over 6 millioner kroner fordelt på flere tiltak, inkludert fjerning av mink, etablering av rugeplattformer for sjøfugl og restaurering av sjøørretvassdrag. Dette skjer i et område der vindkraften allerede har rasert viktige leveområder for fugl, særlig havørn.

– Det hjelper ikke å sette opp rugeplattformer når fuglene drepes av turbinbladene. Dette er plaster på et åpent sår, sier Fiskvik.

Ålesund får småpenger
Ålesund får rundt 450 000 kroner til blant annet drenering av stier, parkering og toalettbygg. Dette skjer i regionen rundt og på Haramsøya, der motstanden mot vindindustri har vært massiv.

– Vi ser på dette som et forsøk på å døyve samvittigheten med noen tusenlapper, sier Fiskvik.

300 millioner til én turbin
Fiskvik peker også på det absurde i at det samtidig er foreslått å gi 300 millioner kroner i statlig støtte til én enkelt testturbin i Gulen kommune.

– Når én vindturbin får ti ganger mer enn hele denne støtteordningen til sammen, sier det alt om hvilke interesser som egentlig beskyttes. Det er ikke naturen. Det er industrien.

Grønnvasking og ansvarsfraskrivelse
Motvind Norge mener ordningen er et forsøk på å kjøpe aksept, ikke en reell kompensasjon for inngrepene.

– Å bygge ned natur med den ene hånda og strø på litt friluftsmidler med den andre, er ikke klimapolitikk – det er ansvarsfraskrivelse, avslutter Fiskvik.