Oslo Havn KF

Oslo Havn har redusert utslippene kraftig

Del

En utslippsreduksjon på 26 prosent er et solid steg, men ambisjonen er 85 prosent innen 2030. Nå intensiveres tiltakene.

VERDENS FØRSTE: Oslo Havns miljøbåt Pelikan 2 er verdens første elektriske miljøbåt av sitt slag. Pelikan 2 glir tilnærmet lydløst gjennom vannet, og er svært god å operere. Hver ukedag hele året er Oslo Havns mannskap ute med Pelikan 2 og plukker søppel fra fjorden. En hydraulisk opptakskurv, med en kapasitet på 350 kg, plukker effektivt søppel fra sjøen.
VERDENS FØRSTE: Oslo Havns miljøbåt Pelikan 2 er verdens første elektriske miljøbåt av sitt slag. Pelikan 2 glir tilnærmet lydløst gjennom vannet, og er svært god å operere. Hver ukedag hele året er Oslo Havns mannskap ute med Pelikan 2 og plukker søppel fra fjorden. En hydraulisk opptakskurv, med en kapasitet på 350 kg, plukker effektivt søppel fra sjøen. Foto: Edvin Wibetoe/Oslo Havn

Oslo Havn har siden 2017 jobbet målrettet med handlingsplanen for å bli en nullutslippshavn.

-Oslo Havn har som visjon å være verdens mest effektive og miljøvennlige byhavn. Havna leverer på det grønne skiftet, ikke bare til skipene, men til hele transportkjeden, sier Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo.  

Innsatsen har allerede resultert i en utslippsreduksjon på 26 prosent, fra 47.700 tonn CO₂ i 2017 til 35.000 tonn CO₂ i 2024.  

- Alle vil kutte utslipp. Vi gjør det. Havna bidrar til å redusere utslippene i flere sektorer i kommunen.  Her kan tunge kjøretøy lade og fylle biogass før de kjører videre med varer som kom med skip. Flere kan dele på landstrømanleggene for skip. De kan hurtiglade turbusser, betongbiler, terminalutstyr og lastebiler, sier Heidi Neilson, fungerende direktør for plan og utbygging i Oslo Havn. 

Ambisiøs plan  

Handlingsplanen “Oslo havn som nullutslippshavn” (vedtatt i 2018) inneholder 17 tiltak for å nå det ambisiøse klimamålet. Det inkluderer utslipp fra inn- og utseiling til Oslo. 

I rapporten “Status for nullutslippsplanen 2017-2024" (se lenke nederst) gjør vi opp foreløpig status. Hva er resultatet så langt? Er det virkelig realistisk å kutte utslippene med 85 prosent innen 2030? 

Sjøtransport og havnedrift i Oslo står for om lag fire prosent av kommunens totale utslipp. De største bidragsyterne til utslippene er utenriksferger, lokalferger, cruiseskip, containerskip og enkelte landbaserte aktiviteter. Likevel er sjøtransporten i seg selv det beste klimatiltaket. Sjøtransport er energieffektivt. På skip reiser varene kollektivt. Dermed reduseres behovet for veitrafikk.   

Per 2024 er 10 av 17 tiltak gjennomført og tre er fortsatt under arbeid. Landstrøm og elektrifisering av ferger har hatt stor innvirkning for å redusere utslippene. Men for å nå de ambisiøse målene, må flere skip gå over til nullutslippsdrivstoff. Energieffektiviseringen må intensiveres kraftig. 

Store fremskritt og tiltak gjennomført 

Oslo Havn har siden 2018 implementert en rekke tiltak for å redusere klimagassutslippene: 

  • Landstrøm for utenriksfergene (Color Line, DFDS) og cruiseskip 

  • Elektrifisering av Nesoddfergene og øybåtene 

  • Miljødifferensiering av havneavgifter for å insentivere lavutslippsskip 

  • Energieffektivisering med solceller, LED-belysning og elektrisk terminalutstyr 

  • Hurtigladestasjoner for tunge kjøretøy på Grønlia og Revierkaia. 

Veien videre til 2030 

For å nå målet om 85 prosent utslippsreduksjon må følgende tiltak realiseres: 

  • Landstrøm til containerskip, tankskip og flere bulkfartøy 

  • Utvidelse av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy 

  • Innfasing av alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og biogass 

  • Etablering av grønne transportkorridorer med nullutslippsskip 

  • Økte økonomiske insentiver for lav- og nullutslippsfartøy 

Utfordringer og samarbeid er avgjørende 

Det er fortsatt utfordringer når det gjelder investeringer i nye drivstoffløsninger, tilpasning av eldre skip til landstrøm og behovet for forsterket nettkapasitet i havneområdene. Oslo Havn samarbeider med rederier, myndigheter og internasjonale samarbeidspartnere for å finne løsninger. 

Oslo Havn bidrar til Oslos mål 

Oslo Havn spiller en sentral rolle i det grønne skiftet også utenfor havnas område i Sydhavna og i Byhavna.  

- Vi bidrar til Oslos mål om 95 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Det gjør vi gjennom infrastrukturtiltak, insentiver og teknologiske innovasjoner, sier Heidi Neilson. 

I perioden 2018-2024 har Oslo Havn investert opp mot 225 millioner i nullutslippsinfrastruktur. Det er søkt og mottatt Enova-støtte på ca. 94 millioner. Inkludert pågående prosjekter har Oslo Havn investert ca. 154 millioner i Byhavna og ca. 71 millioner i Sydhavna.  

– Oslo Havn viser at det er mulig å kutte utslipp betydelig samtidig som vi opprettholder en effektiv havnedrift. Vi fortsetter å investere i grønne løsninger for å sikre at Oslo blir en foregangsby for bærekraftig sjøtransport, sier Neilson. 

Status for nullutslippsplanen 

Kontakter

Bilder

AMBISIØS VISJON: - Oslo Havn har som visjon å være verdens mest effektive og miljøvennlige byhavn. Havna leverer på det grønne skiftet, ikke bare til skipene, men til hele transportkjeden, sier Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo.
AMBISIØS VISJON: - Oslo Havn har som visjon å være verdens mest effektive og miljøvennlige byhavn. Havna leverer på det grønne skiftet, ikke bare til skipene, men til hele transportkjeden, sier Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo.
Hans Kristian Riise/Oslo Havn
Last ned bilde
KUTTER UTSLIPP: - Alle vil kutte utslipp. Vi gjør det. Havna bidrar til å redusere utslippene i flere sektorer i kommunen.  Her kan tunge kjøretøy lade og fylle biogass før de kjører videre med varer som kom med skip. Flere kan dele på landstrømanleggene for skip. De kan hurtiglade turbusser, betongbiler, terminalutstyr og lastebiler, sier Heidi Neilson, fungerende direktør for plan og utbygging i Oslo Havn.
KUTTER UTSLIPP: - Alle vil kutte utslipp. Vi gjør det. Havna bidrar til å redusere utslippene i flere sektorer i kommunen. Her kan tunge kjøretøy lade og fylle biogass før de kjører videre med varer som kom med skip. Flere kan dele på landstrømanleggene for skip. De kan hurtiglade turbusser, betongbiler, terminalutstyr og lastebiler, sier Heidi Neilson, fungerende direktør for plan og utbygging i Oslo Havn.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn
Last ned bilde
LANDSTRØM FOR CRUISE: Oslo Havn markerte 24. September 2024 en viktig milepæl i havnas grønne omstilling, med offisiell åpning av det nye landstrømanlegg for cruiseskip. Oslo Havns eier - byråd for kultur og næring - Anita Leirvik North klippet snoren.  Sammen med North er Einar Marthinussen, kommersiell direktør i Oslo Havn, og Marc-Dominique Tidow, kaptein på AIDAluna.
LANDSTRØM FOR CRUISE: Oslo Havn markerte 24. September 2024 en viktig milepæl i havnas grønne omstilling, med offisiell åpning av det nye landstrømanlegg for cruiseskip. Oslo Havns eier - byråd for kultur og næring - Anita Leirvik North klippet snoren. Sammen med North er Einar Marthinussen, kommersiell direktør i Oslo Havn, og Marc-Dominique Tidow, kaptein på AIDAluna.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde
LANDSTRØM FOR CRUISE: Oslo Havn markerte 24. September 2024 en viktig milepæl i havnas grønne omstilling, med offisiell åpning av det nye landstrømanlegg for cruiseskip. Dette bildet, som viser kabelhåndteringssystemet for landstrømanlegget, er tatt i forbindelse med cruiseskipet AIDAmar sitt anløp til Revierkaia fredag 12. april 2024. I den forbindelse ble det gjennomført tester av landstrømanlegget for cruiseskip på Revierkaia.
LANDSTRØM FOR CRUISE: Oslo Havn markerte 24. September 2024 en viktig milepæl i havnas grønne omstilling, med offisiell åpning av det nye landstrømanlegg for cruiseskip. Dette bildet, som viser kabelhåndteringssystemet for landstrømanlegget, er tatt i forbindelse med cruiseskipet AIDAmar sitt anløp til Revierkaia fredag 12. april 2024. I den forbindelse ble det gjennomført tester av landstrømanlegget for cruiseskip på Revierkaia.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde
GRØNN ENERGI: Grønlia fikk en energistasjon for tunge kjøretøy med lading, biogass og biodiesel i 2024. Det finske energiselskapet Gasum har etablert biogass-stasjonen, med støtte fra Oslo kommune. Oslo Havn har lagt til rette for etableringen av energistasjonen på Grønlia.
GRØNN ENERGI: Grønlia fikk en energistasjon for tunge kjøretøy med lading, biogass og biodiesel i 2024. Det finske energiselskapet Gasum har etablert biogass-stasjonen, med støtte fra Oslo kommune. Oslo Havn har lagt til rette for etableringen av energistasjonen på Grønlia.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn
Last ned bilde
ELEKTRISK TAUBÅT: Slepebåtrederiet Buksér og Berging har fått levert det som trolig er Europas første elektriske slepebåt. BB Electra skal primært operere i Oslo havn og indre Oslofjord. BB Electra har hjemmehavn på Sjursøya. Der vil hun få tilført ny elektrisk kraft ved siden av Oslo Havns miljøbåt, Pelikan 2.    -  Oslo Havns nullutslippsplan har vært utslagsgivende for at vi har investert i en elektrisk taubåt. Nullutslippsplanen påvirker hvordan vi som opererer med skip i havnebassenget må agere, sier Vetle Sverdrup, administrerende direktør i Buksér og Berging.
ELEKTRISK TAUBÅT: Slepebåtrederiet Buksér og Berging har fått levert det som trolig er Europas første elektriske slepebåt. BB Electra skal primært operere i Oslo havn og indre Oslofjord. BB Electra har hjemmehavn på Sjursøya. Der vil hun få tilført ny elektrisk kraft ved siden av Oslo Havns miljøbåt, Pelikan 2. - Oslo Havns nullutslippsplan har vært utslagsgivende for at vi har investert i en elektrisk taubåt. Nullutslippsplanen påvirker hvordan vi som opererer med skip i havnebassenget må agere, sier Vetle Sverdrup, administrerende direktør i Buksér og Berging.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde
NETTKAPASITET: Oslo Havn skal kutte klimagassutslippene med 85% innen 2030 og bli en nullutslippshavn på sikt. Nettkapasitet kan være en utfordring for å nå klimamålsetningene. Derfor satser Oslo Havn blant annet på å etablere solceller på egne bygg. Bildet er fra taket på Skur 84, Oslo Havns administrasjonsbygg på Sjursøya.   - Fremover må vi bruke nettkapasiteten vår langt smartere. Vi må ha sterkt fokus på energieffektivisering, økt energiproduksjon og felles infrastruktur for landstrøm og ladeløsninger. Felles infrastruktur øker brukstiden og er mer energieffektivt, mener Jens Eirik Hagen, fagsjef for energiomstilling i Oslo Havn.
NETTKAPASITET: Oslo Havn skal kutte klimagassutslippene med 85% innen 2030 og bli en nullutslippshavn på sikt. Nettkapasitet kan være en utfordring for å nå klimamålsetningene. Derfor satser Oslo Havn blant annet på å etablere solceller på egne bygg. Bildet er fra taket på Skur 84, Oslo Havns administrasjonsbygg på Sjursøya. - Fremover må vi bruke nettkapasiteten vår langt smartere. Vi må ha sterkt fokus på energieffektivisering, økt energiproduksjon og felles infrastruktur for landstrøm og ladeløsninger. Felles infrastruktur øker brukstiden og er mer energieffektivt, mener Jens Eirik Hagen, fagsjef for energiomstilling i Oslo Havn.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde
UTENRIKSFERGENE: Utenriksfergene er det segmentet som har redusert mest utslipp med landstrøm. Det kommer to skip hver dag hele året: Color Lines rute Oslo-Kiel og Gotlandsbolagets rute Oslo-København. Alle fire skipene bruker landstrøm.
UTENRIKSFERGENE: Utenriksfergene er det segmentet som har redusert mest utslipp med landstrøm. Det kommer to skip hver dag hele året: Color Lines rute Oslo-Kiel og Gotlandsbolagets rute Oslo-København. Alle fire skipene bruker landstrøm.
Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde
UTENRIKSFERGENE: Utenriksfergene er det segmentet som har redusert mest utslipp med landstrøm. Det kommer to skip hver dag hele året: Color Lines rute Oslo-Kiel og Gotlandsbolagets rute Oslo-København. Alle fire skipene bruker landstrøm.
UTENRIKSFERGENE: Utenriksfergene er det segmentet som har redusert mest utslipp med landstrøm. Det kommer to skip hver dag hele året: Color Lines rute Oslo-Kiel og Gotlandsbolagets rute Oslo-København. Alle fire skipene bruker landstrøm.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde
ELEKTRISKE KRANER: Oslo Havn eier og investerer i nullutslipps infrastruktur i Sydhavna. Alle sjøkranene hos Yilport Oslo er elektriske.  Investeringene i infrastruktur i Sydhavna gjøres i takt med økte krav til effektivisering og målet om å bli verdens første utslippsfrie havn.
ELEKTRISKE KRANER: Oslo Havn eier og investerer i nullutslipps infrastruktur i Sydhavna. Alle sjøkranene hos Yilport Oslo er elektriske. Investeringene i infrastruktur i Sydhavna gjøres i takt med økte krav til effektivisering og målet om å bli verdens første utslippsfrie havn.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde
ELEKTRISKE KRANER: Oslo Havn eier og investerer i nullutslipps infrastruktur i Sydhavna. Alle sjøkranene hos Yilport Oslo er elektriske.  Investeringene i infrastruktur i Sydhavna gjøres i takt med økte krav til effektivisering og målet om å bli verdens første utslippsfrie havn.
ELEKTRISKE KRANER: Oslo Havn eier og investerer i nullutslipps infrastruktur i Sydhavna. Alle sjøkranene hos Yilport Oslo er elektriske. Investeringene i infrastruktur i Sydhavna gjøres i takt med økte krav til effektivisering og målet om å bli verdens første utslippsfrie havn.
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde
MODERNE FLÅTE: Oslo har en rekke nulluttslippsfartøy. Ruters øybåter ble elektrifisert i 2022/2023. Charterbåten Legacy of the Fjords (til høyre i bildet) er også elektrisk. (Det samme gjelder Nesoddfergene.)
MODERNE FLÅTE: Oslo har en rekke nulluttslippsfartøy. Ruters øybåter ble elektrifisert i 2022/2023. Charterbåten Legacy of the Fjords (til høyre i bildet) er også elektrisk. (Det samme gjelder Nesoddfergene.)
Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.
Last ned bilde

Dokumenter

Om oss

Oslo havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. En vanlig uke kommer det mellom 50 og 70 skip med gods og passasjerer til havna.

World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye