Mesterverket Manon tilbake på Operaens hovedscene

Sir Kenneth MacMillans ballett Manon fra 1974 har gått sin seiersgang over hele verden. Nå tar Nasjonalballetten den til scenen for tredje gang – i en fargesprakende produksjon med scenografi av John-Kristian Alsaker og kostymer av Ingrid Nylander. 

– Manon er klassisk fortellende ballett på sitt aller beste, sier ballettsjef Ingrid Lorentzen. – Samtidig som koreografien er MacMillans egen, framstilles den her på en nesten filmatisk måte – det er som å være vitne til et periodedrama. Jeg er veldig stolt av denne produksjonen, skapt her i Operahusets fantastiske verksteder. 

Til grunn for balletten ligger Abbé Prévosts roman fra 1731, om kvinnen som forelsker seg i en pengelens student, men som velger ham bort for å bli betalt elskerinne. Den ulykkelige historien om kjærlighet og jakten på rikdom starter i 1700-tallets Paris – og ender i sumpen i Louisiana. 

MacMillans Manon er kjent for lidenskapelige duetter som får publikum til å gispe, men skapte ved urpremieren også sterke reaksjoner fordi den var så realistisk. Særlig det at man viste en voldtekt på scenen, sjokkerte publikum. Over 50 år senere er balletten ønsket verden over, og for mange dansere er den en favoritt. 

– Dette er ballettdansernes ballett – og en forestilling få går uberørt fra, forteller Lorentzen. 

Nasjonalballetten og Operaorkestret i samspill 

På scenen står Nasjonalballetten, og fire par alternerer i de krevende hovedrollene som Manon og hennes utkårede Des Grieux: Anaïs Touret og Ricardo Castellanos, Grete Sofie Borud Nybakken og Dingkai Bai, gjestedanser Alina Nanu fra Czech National Ballet og Martin Dauchez, og Melissa Hough og Douwe Dekkers. 

Musikken, skrevet av Jules Massenet, er en av mange grunner til at publikum har lagt sin elsk på Manon. Operaorkestret spiller opp fra graven med henholdsvis Maria Seletskaja og Ermanno Florio på dirigentpodiet. 

Manon danses på Hovedscenen helt fram til 9. mai.