Doktorgrad om lys, fôr og tidlig kjønnsmodning hos laks
Kan man bruke lys og fôr til å styre laksens kjønnsmodning? Det har Vetle Skjold undersøkt i sitt doktorgradsarbeid ved Nofima. Hans forskning kan bidra til bedre dyrevelferd i lakseoppdrett og til å løse et av næringens problemer.

− Jeg synes det er fascinerende å se hvordan noe så grunnleggende som lys er så styrende for laksens kjønnsmodning, sier Skjold, som nå er forsker i Nofima.
Han avla nylig den svært næringsrelevante doktoravhandlingen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Noen oppdrettere av stor laksesmolt på land har utfordringer med at laksen blir tidlig kjønnsmoden i oppdrett. Forskningen til Vetle Skjold kan gi dem noen løsninger.
Lys er naturens kalender
I naturen bruker laksen dagslyset som en kalender. Laksen oppfatter endringer i daglengde, som den bruker til å styre og samkjøre utviklingsprosesser. Økende daglengde på våren forteller både den lille laksen i elvene at det er på tide å svømme ut i havet, og den store laksen når den skal starte tilbakevendingen til elvene for å gyte.
I dagens oppdrettsnæring brukes kontinuerlig lys for å optimalisere produksjonen. Det har sine produksjonsmessige fordeler, men er det egentlig bra for fisken?
− Vi fratar laksen sin naturlige døgnrytme og dette kan være negativt, spesielt dersom det fører til økt kjønnsmodning, mener Vetle Skjold.
Kjønnsmodning til «feil tid»
Tidlig kjønnsmodning hos hannlaks er et stort problem i oppdrettsnæringen, fordi en oppdrettslaks i sjø som kjønnsmodner, starter tilpasning til ferskvann i elvene. Når laksen likevel må bli i sjøvann er det negativt for fiskens velferd, og den kan til slutt dø. I tillegg fører kjønnsmodningen til at fisken slutter å spise, noe som er negativt for tilveksten. For fisk som er kjønnsmoden når den skal slaktes, er blek farge på fileten og gytedrakt en stor kvalitetsutfordring.
Tradisjonelt har oppdrettsnæringen til en viss grad tilpasset seg den naturlige livssyklusen til laksen, hvor fisken holdes i ferskvann i kar på land frem til den er klar for å overføres til sjøen. I senere tid har man derimot holdt fisken lenger på land for å korte ned produksjonstiden i sjøen. Dette gjøres blant annet for å unngå utfordringer med lakselus i åpne merder. Men hvordan lager man det beste miljøet på land for en fisk som egentlig er klar for å overføres til sjøen?
Resultatene gjenspeilet laksen naturlige livssyklus
Skjold og hans kolleger testet hvordan ulike lysregimer påvirker laksens vekst og kjønnsmodning under produksjon av stor laksesmolt i oppdrettsanlegg på land. De undersøkte hvordan laksen reagerte på kontinuerlig lys, økende daglengde som simulerer vår, og synkende daglengde som simulerer høst. Fiskene som var med i forsøket ble først smoltifisert og deretter satt i kar på land i brakkvann ved Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra. Brakkvann har en saltholdighet mellom ferskvann og sjøvann, og det kan være en av måtene å lage et godt miljø til laks på land som egentlig er klar for sjø. I løpet av forsøket i brakkvann vokste laksene fra 100 til 1000 gram. Deretter ble de flyttet til kar med sjøvann, hvor de vokste frem til 2.5 kg.
Resultatene viste at vårlys ga høy andel kjønnsmodning, kontinuerlig lys ga middels høy kjønnsmodning, mens høstlys ga minimal kjønnsmodning.
− Dette stemmer godt overens med laksens naturlige reproduksjonsmønster, sier Skjold, som forklarer:
− Om våren startes kjønnsmodningen, mens høsten er en periode hvor fisken enten gyter eller spiser seg opp for å gyte året etter. Kontinuerlig lys derimot ser ut til å tilrettelegge for at fisken kan kjønnsmodne tidlig etter smoltifisering, selv om det ikke innebærer endringer i lyssignaler til fisken.
Testikkelvekst med energitett fôr
Forskerne undersøkte også om fôrets sammensetning kunne påvirke kjønnsmodningen. De testet fôr med ulike nivåer av protein og fett.
− Når vi ga laksen fôr med mye protein og lite fett, med andre ord et lavere energiinnhold, fant vi at testikkelveksten ble redusert. Fisken lagret også mindre overflødig fett, forklarer Skjold.
Forskerne fant også at med lite fett i fôret, kompenserer laksen med å selv bygge opp korte mettede fettsyrer for å dekke behovet for fett.
Skjold og kollegaer undersøkte også genuttrykk i testikler, hypofyse og fettvev hos hannlaks. De avdekket betydelige endringer i aktivitet i gener som regulerer pubertetsprosesser i testiklene og hypofysen, når de sammenlignet kjønnsmoden og umoden fisk. I tillegg identifiserte de flere ukategoriserte gener som kan spille en viktig rolle i kjønnsmodningen. Disse funnene gir forskerne en dypere forståelse av hvordan kjønnsmodning reguleres hos laks, noe som kan være verdifullt for fremtidig forskning.
Funnene fra doktorgraden bekrefter også tidligere funn på mindre smolt.
Konkrete råd til oppdrettsnæringen
Skjold har anbefalinger til oppdretterne som ønsker å utvide produksjonsfasen på land:
− Test en form for fallende daglengde eller redusert daglengde etter smoltifisering av fisken, i stedet for kontinuerlig lys, særlig hvis det er utfordringer med kjønnsmodning eller dårlig tilvekst. Det virker også som at magrere fôr i postsmoltfasen kan være et verktøy for å for å redusere testikulær vekst og overflødig fettlagring. Men dette må veies opp mot potensielle negative effekter, som økt fôrfaktor og utslipp av nitrogen.
Vetle Skjold er 33 år og fra Bergen. Han disputerte 27. februar ved NMBU med avhandlingen "Kjønnsmodning, metabolisme, og vekst hos Atlantisk laks: Effekter av fotoperiode og forholdet mellom protein og fett i fôret under produksjon av post-smolt." Hovedveileder var Bente Ruyter, og medveiledere var Jens-Erik Dessen, Kjell-Arne Rørvik, Lill Torunn Mydland og Trine Ytrestøyl.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noVetle SkjoldNofima avd. Ernæring og fôrteknologi
Tel:+47 482 24 528vetle.skjold@nofima.nonofima.no/ansatte/vetle-skjold/Jens-Erik DessenForsker
Tel:979 52 768jens-erik.dessen@nofima.noBilder





Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Fenalår er en unik delikatesse med store smaksforskjeller14.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Fenalår er mer enn et tradisjonsrikt produkt – det er en smakfull del av Norges kulturarv. Sensoriske analyser utført av Nofimas profesjonelle smaksdommere avslører store variasjoner i smak og tekstur mellom fenalår fra ulike produsenter.
Sensorer kan «se» hvor søte tomatene er9.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det er en klar forventning om at dyprøde kirsebærtomater smaker søtt og frisk, men slik er det ikke alltid. Det gir misfornøyde kunder, som kanskje velger en annen tomattype nesten gang.
Bakterier i fiskens nese kan gi viktige svar om artenes overlevelse i havet4.4.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
I en banebrytende studie har forskere avdekket hvordan klimaendringer kan påvirke bakteriesamfunnene i fiskens nese. Dette kan ha stor betydning for fiskens overlevelsesevne i et varmere hav.
Fish nose bacteria may hold clues to marine species survival4.4.2025 07:30:00 CEST | Press release
In a groundbreaking study, scientists have revealed how climate change might influence the bacterial communities living in fish noses - a previously unexplored frontier that could have implications for fish survival in warming oceans.
Fem sekunder unna å uskadeliggjøre drapsmaneten4.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Perlesnormaneten dreper millioner av norske oppdrettsfisk og kan enkelte år drive oppdrettsnæringen til fortvilelse. Løsningen kan være bare fem sekunder unna.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom