Skole- og barnehagekutt i 2024: – En alvorlig feilprioritering

Mandag presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) KOSTRA-tallene for 2024. De inneholder økonomitall for hele kommunesektoren, blant annet skole og barnehage. Tallene viser at det ble brukt mindre penger per elev både i barnehage, grunnskolen og videregående skole i 2024 enn året før. 

– Denne utviklingen er svært bekymringsfull, og en alvorlig feilprioritering, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. 

– I den utrygge og kaotiske tiden vi lever i nå, er det viktigere enn noensinne å satse på den oppvoksende generasjon. Når demokratiet trues, må vi satse på fellesarenaene. Barnehage og skole er møteplasser for alle – og vårt beste vern mot utenforskap, sier Røsvoll.

Situasjonen i utdanningssektoren har lenge vært prekær. 

– Fra før vet vi at det er meget trange kår i mange av landets barnehager og skoler. Bemanningen i barnehagene er kritisk, slik vi nylig leste om i VG.  På en rekke grunn- og videregående skoler mangler man lærerbøker og annet nødvendig utstyr, samtidig som fortvilte lærere lar kopimaskinene koke for at elevene skal få tilgang til oppdaterte og relevante tekster. Å kutte i budsjettene til barnehager og skoler nå er fullstendig feil, sier Geir Røsvoll.

Kuttene kommer til tross for minstenormer for lærertetthet og for bemanning i barnehagene.

– Det er all grunn til å tro at kuttene ville blitt langt større, hvis vi ikke hadde hatt minstenormene på plass, understreker Røsvoll.

– Feil vei 

Utdanningsforbundets leder er nedslått over KOSTRA-tallene (kommune-stat-rapportering). 

– Det er tydelig at kommunene og fylkeskommunene totalt sett kuttet i alle de tre sektorene. Med det behovet som finnes i utdanningssektoren fra før, og en verdenssituasjon som gjør at behovet for utdanning bare blir større og større, er dette helt feil vei å gå. Vi må bruke skolen til å bygge demokratisk beredskap gjennom kunnskap og kritisk tenkning. Dette er det beste vernet mot desinformasjon og falske nyheter, påpeker Røsvoll.

- Kommuneøkonomien må styrkes

Kommunenes pressede økonomi gjør ikke situasjonen enklere for dem som skal vedta budsjetter i landets kommuner og fylkeskommuner. 192 kommuner, om lag halvparten av landets kommuner, gikk med underskudd i 2024.

Ifølge SSB ble kommunenes økonomi ytterligere svekket i 2024, og prognoser tilsier at 50-60 av landets kommuner vil havne på ROBEK-listen i løpet av 2025. Dette er en liste over kommuner som settes under statlig kontroll. 

– Signalene vi har mottatt fra våre tillitsvalgte, men også gjennom media, viser at det er planlagt fortsatte kutt i 2025. Det viser hvor stort behovet er for å styrke kommuneøkonomien i landet, understreker Røsvoll.

Fakta: Kutt på alle utdanningsnivåer

Grunnskole: KOSTRA-tallene for 2024 viser at det på grunnskolesektoren har vært, justert for lønns- og prisvekst, en reduksjon i kostnader på knapt 1 prosent. Hvis vi ikke tar med skolelokaler og skoleskyss, har reduksjonen vært på cirka 0,5 prosent. Disse tallene er korrigert for endringer i antall elever.

Barnehage: Barnehagene er kuttet med over 4 prosent justert for lønns- og prisvekst. Hvis vi også inkluderer utgifter til styrket tilbud til førskolebarn, barnehagelokaler og skyss, er reduksjonen på over 5 prosent. Disse tallene er korrigert for endringer i antall barn og alderssammensetning.

Videregående: Den økonomiske ressursbruken i videregående opplæring kan måles på en rekke ulike måter, men hvis vi ser på korrigerte brutto driftsutgifter per bruker til videregående opplæring samlet (inkl. fagskole), har det vært en reell nedgang på litt under 2 prosent. Hvis vi kun ser på videregående opplæring i skole, er det en reell nedgang på drøyt 2,2 prosent. Reduksjonen som omtales over er per bruker, det vil si at eventuelle kutt kommunene gjør på grunn av fallende barne- og ungdomstall kommer i tillegg. Tallene er justert for lønns- og prisvekst, og inkluderer også foreldrebetaling og statlige tilskudd. (Kilde: Kostra/Utdanningsforbundet)