Bruker lite tid på store pengevalg

Seks av ti bruker mindre enn en time i måneden på å orientere seg om valgmuligheter innen sparing, lån, pengeplassering og fondsprodukter, viser en ny måling utført av YouGov for Landkreditt.
35 prosent er helt nede på 15 minutter eller mindre.

– I tillegg kommer drøyt en av ti som krysser av for vet ikke. De har trolig heller ikke sparing høyt oppe på radaren. Kun 27 prosent oppgir at de bruker mer enn en time på privatøkonomien. Den andelen kunne gjerne vært litt høyere, sier Anders Petter Wik, administrerende direktør i Landkreditt forvaltning.

Han mener temaet er særlig aktuelt nå, med dyrtid, usikkerhet om fremtidig rentenivå og geopolitisk uro som påvirker aksjemarkedene.

– Mange ville nok hatt nytte av å sjekke av egen situasjon med jevne mellomrom, for å vurdere om man er riktig plassert med hensyn til lånebetingelser, ulike typer spareprodukter og tilhørende risiko, sier Wik.

Fondssparing på rekordnivåer

Nordmenns sparing i fond har vist en sterk vekstkurve de senere årene, viser tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF), som er en bransjeorganisasjon for selskaper med konsesjon til å drive fondsforvaltning.

– Våre målinger tilsier at rundt halvparten av den voksne befolkningen nå er investert i verdipapirfond. Andelen har økt markant i løpet av siste 10-årsperiode, sier Christian Henriksen, direktør i VFF.

Antall spareavtaler med månedlige innbetalinger har doblet seg på bare 5 år, opplyser han. I alt finnes det nå om lag 1,6 millioner slike avtaler.

– Vi ligger fortsatt noe bak svenskene, som er europamestere på dette området, men om lag på linje med Danmark og Finland, og over midten i Europa. 2024 ble et rekordår for norske personkunders fondssparing, med en nettotegning på 49,4 milliarder kroner, sier Henriksen.

Personkunders forvaltningskapital i fond utgjorde ved årsskiftet 648 milliarder kroner, ifølge VFF. Over 70 prosent var plassert i aksjefond, etterfulgt av 11 prosent i kombinasjonsfond.

En ekstra million

Selv om folks tidsbruk på finansiell planlegging er beskjeden, har de klare ønsker for bruk av pengene hvis de plutselig skulle vinne eller arve en million, viser undersøkelsen fra Landkreditt. 40 prosent ville nedbetalt gjeld. Tre av ti ville investert i langsiktig sparing.

– Usikre tider bidrar nok til økt preferanse for trygge valg. Det er ikke særlig mange tegn til sløsing eller lettsindig pengebruk i disse funnene, sier Anders Petter Wik.

Prioriteringen av langsiktig sparing kommer særlig til uttrykk blant de yngre, mens ønsket om å nedbetale gjeld er på topp fra man runder 40 år og opp til 60, viser tallene.

13 prosent svarer at de ville brukt pengene på noe de ellers ikke ville hatt råd til, som å kjøpe noe de har lyst på eller unne seg en opplevelse, for eksempel i form av en dyr feriereise. Ni prosent ville gitt bort gaver, mens åtte prosent krysser av for annet.

– Folks økonomiske handlingsrom endrer seg over tid, og det finnes neppe noen annen fasit på riktig prioritering enn det som skaper et best mulig liv for den enkelte, så lenge man har kontroll og oversikt, sier Wik.