Dette er oppdrettsfiskens helse- og velferdsutfordringer

Fiskehelserapporten gir en årlig oversikt over helse- og velferdsutfordringene i norsk oppdrett. Rapporten bygger på offisielle data, sykdomsstatistikk fra diagnostiske laboratorier, resultater av en årlig spørreundersøkelse og data om dødsårsaker for oppdrettslaks i Norge gjennom industriinitiativet AquaCloud.  Sistnevnte er basert på frivillig deling av data fra cirka halvparten av alle oppdrettslokaliteter i Norge gjort tilgjengelige gjennom et samarbeid med Sjømat Norge og AquaCloud. Fiskehelserapporten ble lagt fram på Frisk fisk-konferansen i Tromsø i dag.

- Det er fortsatt alvorlige helse- og velferdsutfordringer i norsk lakseoppdrett, selv om dødeligheten i 2024 har gått litt ned. Skader som følge av lusebehandlinger, sårproblematikk og gjellesykdom de største utfordringene. Vi ser imidlertid en positiv utvikling for flere virussykdommer. Enkelte bakteriesykdommer som det ikke finnes gode vaksiner mot har imidlertid hatt en negativ utvikling. Det må vi følge nøye med på, sier Ingunn Sommerset, fungerende avdelingsdirektør ved Veterinærinstituttet.

Årsaker til dødelighet

For oppdrettslokaliteter som deler data, utgjorde «Infeksjonssykdommer» ca. 33 prosent av totalen, «Skader» ca. 27 prosent, «Ukjent årsak» ca. 21 prosent, «Miljøforhold» ca. 9 prosent, mens de andre kategoriene utgjorde en mindre andel. «Miljøforhold» har dermed utgjort en langt større andel i 2024 enn i 2023 (ca. 3 prosent). Denne økningen kan i stor grad relateres til skader forårsaket av maneter, særlig i Nord-Norge.

Denne fordelingen mellom ulike dødsårsaker samsvarer med resultatene fra en årlig spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell langs kysten samt inspektører og rådgivere i Mattilsynet. Disse svarene rangerer skader etter avlusning som den viktigste årsaken til dødelighet, med gjellesykdom, maneter og sårinfeksjoner som andre også viktige årsaker.

Sykdomsstatistikken viser en fortsatt nedgang i antall tilfeller av pankreassykdom (PD) i 2024. Videre er antall stadfestede utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA) noe under gjennomsnittet for de ti siste årene. Både PD og ILA er virussykdommer.

Av bakteriesykdommer utgjør fortsatt vintersår et stort problem, og selv om pasteurellose har gått tilbake på Vestlandet, er det registrert utbrudd i Nord-Norge i 2024. Videre er piscirickettsiose påvist for første gang på flere lokaliteter i Nord-Norge. I tillegg fortsatte problemene med bakteriell nyresyke i Midt-Norge også i 2024.

- Påvisningene av piscirickettiose har sannsynligvis sammenheng med høye sjøtemperaturer. Fortsetter sjøtemperaturene å stige, er det fare for at bakterieproblemer generelt øker i omfang, sier Torfinn Moldal, redaktør for Fiskehelserapporten.

Dødelighet i sjø og som settefisk

Kategorien «dødfisk» utgjør de største tapene i sjøfasen. 57,8 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret døde under oppdrett i sjø, noe som er noe lavere enn i 2023 hvor 62,7 millioner laks ble registrert som døde. Samtidig er antall tapte fisk registrert i kategorien «annet» økt fra tidligere år, og var på 4,6 millioner fisk (ekskludert innrapporterte tellefeil) i 2024. Med utgangspunkt i fisk kategorisert som «dødfisk» var den beregnede dødeligheten for oppdrettslaks i sjøfasen på 15,4 prosent i 2024, mot 16,7 prosent i 2023.

Antall døde settefisk (over 3 gram) ble i 2024 rapportert å være 45,8 millioner laks og 3,4 millioner regnbueørret. Dette er de høyeste registrerte tallene siden slike data ble gjort tilgjengelige for Veterinærinstituttet. Måten dataene blir rapport inn på vanskeliggjør en beregning av årlig prosent dødelighet i settefiskfasen.

Meldepliktige sykdommer

Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på 13 lokaliteter i 2024. I tillegg var det mistanke om ILA på ytterligere ni lokaliteter. I 2023 ble ILA stadfestet på 18 lokaliteter, mens det var mistanke om ILA på ytterligere fem lokaliteter. Det var 48 nye tilfeller av pankreassykdom (PD), sammenlignet med 58 tilfeller i 2023 og 98 tilfeller i 2022. Samtlige av fjorårets PD- tilfeller var innenfor endemisk sone. Bakteriell nyresyke (BKD) forårsaket av Renibacterium salmoninarum fikk et oppsving i 2023 med påvisning på 12 anlegg. I 2024 ble BKD bekreftet på åtte anlegg.

Ikke-meldepliktige sykdommer

Sår etter avlusing rammer hvert år svært mange lokaliteter langs hele kysten, men infeksjonssår kan også oppstå uten forutgående håndtering. 289 lokaliteter fikk påvist klassisk vintersår i 2024 etter infeksjon med bakterien M. viscosa mot 320 lokaliteter året før. 159 lokaliteter fikk påvist atypiske vintersår eller tenacibaculose etter infeksjon med bakterien Tenacibaculum spp. mot 155 i 2023. Flere fisk ble vaksinert med en ny vintersårvaksine i 2024 sammenlignet med 2023.

Bakteriesykdommen piscirickettsiose ble påvist på sju sjølokaliteter med laks i Nord-Norge i fjor høst. Det har vært få utbrudd i Norge i de senere årene, sist påvist av Veterinærinstituttet i 2020, men sykdommen har vært en økende utfordring i Skottland og Irland siste år. Pasteurella sp. hos laks ble påvist på 29 lokaliteter i 2024 mot 27 i 2023. Utbrudd kan knyttes til enkelte avlusningsmetoder. Det var noen færre påvisninger av Yersinia ruckeri hos laks i 2024 sammenlignet med 2023. Som tidligere var det flest påvisninger på sjølokaliteter, men her var det også størst nedgang i påvisninger.

Det er sannsynlig at påvisninger i Nord-Norge av piscirickettsiose hører sammen med høye sjøtemperaturer, noe som kan bli et økende problem framover. Utviklingen med hensyn til Pasteurella sp. i Midt og Nord-Norge er bekymringsfull. For Yersinia ruckeri bidrar trolig stadig større vaksinedekning til nedgangen.

Virussykdommene kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er blant de hyppigst påviste sykdommene hos laks i matfiskfasen, og begge kan gi økt dødelighet i etterkant av behandlinger mot lakselus. I spørreundersøkelsen tillegges både CMS og HSMB en viss betydning for dødelighet, om enn noe lavere rangert enn for to-tre år siden. For infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er situasjonen stabil med lav forekomst, men IPN-virus ble påvist på flere lokaliteter enn i 2023. Salmon Gill Pox Virus (SGPV) eller laksepoxvirus ble påvist på flere lokaliteter i fjor enn i 2023, men betydningen av laksepoxviruset vurderes som liten i spørreundersøkelsen.

Lakselus fortsatt viktigste parasitt

Lakselus er fortsatt den største parasittutfordringen for norsk oppdrett. Lusenivået var lavere i begynnelsen av 2024 enn i de foregående årene, men antall lus økte kraftig utover sommeren og høsten. I fire uker i september og oktober var gjennomsnittet over 0,3 voksne hunnlus per fisk, noe som ikke har vært registrert siden 2014. Høye lusenivåer ble særlig observert i Midt- og Nord-Norge, og hadde sammenheng med unormalt høye sjøtemperaturer. Økt biomasse av oppdrettsfisk i de samme områdene har også bidratt til flere lus og økt produksjon av luselarver.

Fiskevelferd

Antall velferdshendelser på settefiskanlegg med laks meldt til Mattilsynet økte i 2024 i forhold til 2023. En stor andel av disse hendelsene ble vurdert som alvorlige. Ofte vil dette dreie seg om menneskelig svikt, vannkvalitet og utstyrssvikt. Det var en reduksjon i antall velferdshendelser meldt fra matfisk eller stamfiskanlegg i 2024 sammenlignet med foregående år. De tre vanligste kategoriene av velferdshendelser i sjø var «Medikamentfri avlusning med håndtering», «Annet» og «Uavklart dødelighet».  

I spørreundersøkelsen er nok en gang skade i forbindelse med håndteringskrevende avlusningsoperasjoner rangert høyest som årsak til redusert velferd hos matfisk av laks, mens gjellesykdom og maneter kommer på delt andreplass som årsak til redusert velferd. Målt i antall behandlingsuker var det flere avlusninger i 2024 enn i 2023. Mekaniske og termiske avlusninger hver for seg eller i kombinasjon utgjør godt over halvparten av alle behandlinger.

Ny Villfiskrapport

Nytt av året er at denne Fiskehelserapporten ikke inneholder et eget kapittel om villfisk. Torsdag 10. april lanserer Veterinærinstituttet den nye Villfiskrapporten for første gang i Trondheim.

Her finner du Fiskehelserapporten for 2024.

Her finner du bilder i forbindelse med lanseringen av Fiskehelserapporten 2024.