Mindre friluftsaktivitet etter flatehogst – særlig nær byer

Med høye tømmerpriser de siste få årene opplever mange at nærskogen hogges, eller at nye skogsbilveier skjærer gjennom det vante turområdet. Visuelle undersøkelser har vist at folk foretrekker skoglandskap uten tydelige inngrep, særlig områder uten flatehogst. Men hvordan påvirker denne estetiske preferansen folks faktiske bruk av skog til friluftsliv og fysisk aktivitet? 

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) analyserte 2,7 millioner treningsaktiviteter langs skogsstier fra treningsappen Strava, før og etter flatehogst, for å få svar på om flatehogst påvirker hvordan folk bruker naturen.

– Det er publisert mer enn 70 forskningsartikler i Norden som viser at hogstflater er minst likt av alle typer skog. Dette studiet er ett av få som tester hva nye hogstflater faktisk har å si for turbruken, forteller NINA-forsker Vegard Gundersen, som har forsket på temaet i en årrekke.

Og hogstflatene har effekt på bruken:

– Vi fant at etter hogst ble det registrert 3,7 % færre turgåere i områdene.  Totalt sett ser vi at flatehogst fortrenger 1,5 millioner friluftsaktiviteter årlig, inkludert turgåing, sykling og skigåing. Den tydeligste effekten ser vi nær byområder, sier NINA-forsker Zander Venter, som har analysert Strava-dataene.

Mer skigåing etter flatehogst

Selv om folk foretrekker gammel skog, kan andre faktorer – som tilgjengelighet og infrastruktur – spille en like viktig rolle for faktisk bruk. Tidligere forskning antyder at etablering av skogsveier og åpne flater etter hogst i noen tilfeller kan øke tilgangen og dermed fremme friluftsaktiviteter. Det gir seg utslag i at effekten av flatehogst varierer stort fra aktivitet til aktivitet.

– Så mens totaleffekten på friluftsaktiviteter er negativ, økte faktisk skiløpere i antall i etterkant av flatehogst. Hogstflatene gir en annen visuell virkning om vinteren, de gir åpninger med lys og snøen skjuler skjemmende spor etter hogst. Syklister endret ikke adferd. Selv om vi ser en positiv effekt på skigåing, så er skiturer en mindre del av friluftslivet totalt sett. Klimaendringene fører også til at færre nordmenn på ski i skogen i Oslo-marka nå enn tidligere, sier Gundersen.

Flatehogst kan ha vesentlige konsekvenser på friluftslivsverdier

I andre europeisk land viser naturregnskap  at friluftsliv er den naturgoden som har størst samfunnsøkonomisk verdi. Verdien av friluftsliv er stor fordi tilsynelatende beskjedne verdier per turgåer summerer seg over mange personer, spesielt i bynære friluftslivsområder. Små prosentvise effekter på friluftsliv av åpne hogstflater i bynære skoger summerer seg også over flere år. Det fører til et samlet verditap som kan være vesentlig sammenlignet med verdien av trevirket som tas ut.  Forskerne skriver at verdien av tømmeret til tider kan være lavere enn friluftslivsverdiene som tapes, dersom alle samfunnsøkonomiske kostnader ved skogdrift også tas med i beregningen.  SSB rapporterte at den såkalt ressursrenten for skogbruk var negativ i perioden 2011-2021 (se faktaboks). Samtidig er forskernes anslag på verditapet for friluftsliv forsiktig fordi de ikke har beregnet eventuelle tap som flatehogst påfører andre aktiviteter som sopp- og bærplukking, turgåing og camping utenfor stinettet.  Effekten på artsmangfold i flatehogst, eller på folkehelse av tapt aktivitet ute i naturen ble heller ikke beregnet i studien.

– Vi dokumenterer likevel vesentlige samfunnsøkonomiske tap for friluftslivet  av flatehogst i Øst- og Nordmarka, og bynære skoger i Norge forøvrig, sier NINA-forsker David Barton, som arbeider med økonomisk verdsetting av naturgoder. 

Forskrift om skogbehandling og skogdrift i Oslo gir kommunen anledning til å nekte hogst når det er ‘vesentlig ulempe for friluftsliv’.

– Hva som er ‘vesentlig’ i politikk og økonomi er relativt.  Siden begynnelsen av 2021 har tømmerprisene steget med mer enn 50% og ressursrenten i skogbruket er nå positivt. Hvor stort tapene av naturgoder, artsmangfold og folkehelse må være før de er ‘vesentlige’ i forhold til verdi av skogvirke fra flatehogst, er et politisk spørsmål.  Hvordan skogdrift kan tilpasses lokalt så den ikke er ‘vesentlig’ negativ, må vi jobbe med og snakke om sammen, sier David Barton. 

Tekst til faktaboks: Ressursrenten fra skogbruk er den inntekten som er igjen fra salg av trevirke etter at alle innsatsfaktorene er betalt (materialer, drivstoff, arbeidskraft til planting, skjøtsel og hogst, nedbetaling på skogsmaskiner, kapitalkostnader mm.)  Siden 2021 har tømmerprisene steget med mer enn 50%. Les mer om ressursrente i Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2022, s. 4

Les hele artikkelen: Impacts of forest clear-cutting on recreational activity: Evidence from crowdsourced mobility data
 

Kontakt: Vegard Gundersen